Søndagstanker
Søndag 14.november
- søndag i treenighetstiden
Matt. 14.22-34
DEN FJERDE NATTEVAKT = MORGEN
Jeg elsker disse tre ordene: Den fjerde nattevakt. «Skylda» for det har norsklærer Ivar Aarvik på Gjøvik. Han var verken karismatisk eller sprudlende. Noen kalte ham for en tørrpinne. Det var han ikke. Men han var nøktern og kunnskapsrik . . . og ironisk . . . med glimt i øyet. Og så var han flink til å komme med oppmuntringer.
«Læreren min trudde jeg var smartere enn det jeg var, og da ble jeg det,» sa en elev en gang.
En slik lærer var salig Ivar Aarvik. Aarvik bedrev den enkleste . . . og beste . . . norskundervisning jeg har vært bort i. To skoletimer i uka brukte vi til å lese litteratur. Vi leste høyt og stille - i klassen og på rommet. Og vi leste hele boka - fra første til siste side. Aarvik var ikke tilhenger av «smakebit-pedagogikken».
«Den fjerde nattevakt» av Johan Falkberget var det første vi leste. Den boka har fulgt meg siden. Jeg håper jeg rekker å lese den noen ganger til. Falkberget skildrer det ytterste mørke og det lifligste lys.
Den kvinnekjære presten, Benjamin Sigismund, havner i store kvaler og sjelenød. Og spelemannen og klokkeren, Ol-Kanelesa, blir hans trøster og sjelesørger.
Den romerske og jødiske natta ble delt inn i fire nattevakter: kveld, midnatt, hanegal og morgen. Den første nattevakta begynte ved solnedgang. Den fjerde nattevakta ble avslutta ved soloppgang.
Matteus forteller om livredde disipler. De trodde de så et gjenferd på sjøen og skreik av angst. I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot. Det er meg.» Så redda han en synkende Peter, og vinden stilnet. Og disiplene sa: «Du er i sannhet Guds Sønn».
Konklusjon: Jesus drar folk opp i båten og stilner vinden enten de heter Benjamin Sigismund eller Peter eller Per eller Pål.
God helg . . . i storm og stille!
Bjørn Tørnby