Søndagstanker
Søndag 16. januar
3. søndag i åpenbaringstiden
Johannes 1,15-18
Nåde
Jeg lærte en gang i min barndom at nåde betyr ufortjent godhet. Det høres veldig fint ut. Samtidig er det ikke så lett å ta i mot. Jeg skal jo helst gjøre meg fortjent til det jeg får. Jeg kan gjøre mye bra, det er ikke det, men som billett til himmelrike duger det ikke. Der gjelder bare én ting: ufortjent godhet, Jesu frelse. Og det store er at det er en som er full av denne godheten, en som elsker deg og meg så inderlig, at han har gjort alt som skal til for at vi kan tilhøre himmelriket.
Hvis du tenker at du ikke kan være kristen, for du er ikke bra nok, så er det helt riktig. Sannheten er at vi ikke kan tåle å være i nærheten av den hellige Gud. Nåden er at vi får komme allikevel. Da Jesus ble født, var det noen fattige sauepassere som fikk vite det først, som fikk høre englesangen og som fikk se den vesle gutten i krybba. De kunne fortelle Maria og Josef de mektige ordene som engelen hadde sagt: I dag er det født dere en frelser, han er Messias, Herren! Gjeterne kunne nok ikke i sin villeste fantasi tenke at de hadde gjort seg fortjent til å oppleve noe så stort.
Johannes forteller at Jesus har vist oss hvem Gud er.
Han er evig, han er sann og han er nådig.
Han kom til det som ikke var regna som noe særlig i menneskeøyne.
Men i Guds øyne er vi uendelig mye verdt, og hvis vi ber om nåde, får vi nettopp det.
Kanskje du kunne sette deg ned i stillhet noen minutter og la det synke inn: Du er høyt elsket av din himmelske Far! Det er bare å følge med i tekstene utover vinteren og fram mot påske, da vil vi få høre stadig mer om hva dette handler om.
Med ønske om en nådefull helg!
Mia Wallerud