Søndagstanker
Søndag 17.januar
3. søndag i åpenbaringstiden
Joh 4,4–26
Møte ved brønnen
For å forstå denne historien fullt ut, trenger en litt historisk bakgrunn:
Samaritanerne og jøder var erkefiender, de var i slekt, men hadde med tiden blitt to ulike folk. Kanskje nettopp derfor var de så fiendtlige. Jøder og samaritanerne prøvde å unngå hverandre hvis mulig.
I dagens tekst er Jesus nærmest på rømmen, derfor reiser han gjennom Samaria for å unngå å treffe fariseere, folk fra et jødisk parti som var ekstra opptatt av å være rene.
Mens Jesus hviler ved en brønn, kommer en kvinne for å hente vann. Jesus er tørst, men kvinnen undrer seg: Det passer seg ikke at en mann snakker til en fremmed kvinne, og langt mindre at en jøde ber en samaritaner om hjelp.
Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.»
Grunnen til at kvinnen kom til brønnen midt på heteste dagen, var at hun var utstøtt. Hun hadde hatt fem menn, og holdt seg sammen med en som ikke var hennes mann.
Jesus visste det, men brydde seg ikke. Han gikk over til å diskutere gudstjenesten i stedet. Verken jøder eller samartianere har rett.”Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha.”
Vi har så lett for å henge oss opp i ytre ting, som hvor det er rett å møtes. I kirken, på bedehuset, eller i Guds frie natur? Og hvem skal vi høre på? Jesus ser ikke på slikt.
Det var ei elendig flyfille som viste Sykars mennesker til Jesus.
Hvem vi er eller hvor vi er, teller ikke. Det ene viktige er å møte Jesus i ånd og sannhet. Så kan resten komme av seg selv.
Arne Andersen