Kalt til tjeneste
Aopsteldagen har i år sin tekst fra Markus evangeliet kapitel 3, vers 13-19; fortellingen om Jesus som kaller sine 12 apostler. En apostel var en utsending, «en som har fullmakt til å tale på vegne av sin Herre»
Tolv i tallet var det. Tolv ulike menn, med ulik bakgrunn og ulike egenskaper. Til og med han som forrådte Jesus nevnes med navn.
I denne rekken har det stått mange dyktige mennesker! I denne rekken står vi også!
Denne søndagen har den røde liturgiske fargen. Den minner om at mange av de som har stått i denne rekken har blitt drept fordi de sto ved at Jesus var og er Guds sønn. Mange av Jesu apostler ble drept fordi de vitnet om Jesus.
Fortsatt er det mennesker som mister livet fordi de vitner om at Jesus er vår frelser.
I denne rekken av Jesus utsendinger står jeg fordi jeg også har fått et kall. Jeg liker egentlig ikke å bruke ordet kall, det virker så alvorlig. Jeg føler ikke helt at jeg fortjener å nevnes blant de store. Jeg pleier å si at jeg har lyst til å arbeide som prest. Så er mitt kall at Gud gav meg lyst til å vitne og som ordinert prest har jeg en sagt ja til å forkynne ordet og forvalte sakramentene. Det betyr ikke at alle dager er like lette, men slik var det for apostlene også. Ifølge vår lutherske tradisjon har alle døpte et kall. Vi mennesker er ulike og derfor er kallene våre også ulike, men alle er like viktige!
Som mennesker lever vi livene våre i relasjon til andre mennesker – både i familien, i nærmiljøet og som verdensborgere. Det gjør en forskjell hvordan vi forvalter livet vårt og hvordan vi forholder oss til menneskene vi deler verden med.
Vi har alle del i Jesu kall og oppdrag, vi er alle kalt til tjeneste for hverandre. Vi har et medansvar for hverandre – både i de nære relasjonene og i et globalt perspektiv. Våre kall kommer både fra Gud – og fra mennesker og skaperverket for øvrig.
Alle døpte er kalt ifølge vår lutherske tradisjon og vi utøver våre kall på ulikt vis.
Menneskene som vi møter i tekstene i Det nye testamentet, er de første i ei lang rekke av mennesker som er kalt - der vi foreløpig er de siste!
Reidun Furuseth
Sokneprest i Ullensaker