SØNDAGSTANKER
Søndag 18.april
3.søndag i påsketiden
Tekst: Joh 10, 1-10
Jeg kjenner stemmen din!
Da jeg var guttunge, måtte jeg sykle noen kilometer for å være med på fritidsaktiviteter. På hjemveien måtte jeg sykle gjennom et skogsparti før jeg var hjemme. Høstkveldene var mørke. Redselen kom snikende, og jeg tråkket enda hardere for å komme meg gjennom Stoadalen og inn i hjembygda så fort som mulig. Det var som å ta av seg en tung ryggsekk å komme hjem og høre de kjente stemmene på innsiden av døra. Jeg var trygg. Det er godt å høre stemmen til de som vi er glad i.
Jesus snakker om sauer som kjenner stemmen til han som passer på dem. De er trygge fordi de vet at stemmen tilhører en som bryr seg om dem. Det kan hende sauer er dumme, men de er like fullt i stand til å skjelne mellom den som de vet vil dem godt og den fremmede som de ikke kan stole på. Jesus bruker fortellinger om sauer for hjelpe oss til å oppdage at det viktigste ikke er å være flink, stor og sterk - men å være sammen med den som vil oss godt.
Det kan være mange gode grunner til å klage på det (og de) som er rundt oss, og det er fort gjort å tro at mye ville ha blitt bedre om bare jeg kunne bestemme.
Men om vi tror vi vet best, så står vi i fare for å miste det vi er avhengige av – hverandre. Det som den kristne troen og Jesus inviterer til er ikke å forstå, men å være sammen med ham som satset alt for å gi oss liv og fellesskap og «et liv i overflod».
Tormod Kleiven