Søndagstanker
Søndag 18. august
- søndag i treenighetstiden
Tekst: Mark. 11,25-26
Tilgi – bli tilgitt.
Forrige søndagstanker fortalte jeg om mine svake sider, når det gjaldt temerament og dømmesyke.
I dag må jeg nok enda en gang fortelle om mine svakheter.
Det var da jeg gikk på Bibelskolen. (Ja jeg kunne tatt seinere eksempler, men dog.) Vi bodde på internat og der var det forholdsvis strengt. Det var husmor på internatet holdt sin myndige hånd over oss 20 åringene. Jeg opplevde at hennes regime gikk en smule for langt av og til, noe som gjorde at jeg begynte å bli temmelig lei «kjerringa» Jeg prøvde å unngå å møte henne og i diskusjoner med medstudenter la jeg ikke skjul på mine negative følelser.
Inntil morgenandakten hadde den samme teksten som vår søndagstekst:
Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, så tilgi ham, for at deres Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres. *Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres misgjerninger.•»
Da forstod jeg at jeg var ille ute. Mitt eneste botemiddel, var å begynne å be for henne. Jeg nevnte henne ved navn og sakte og sikkert skjedde det noe. Ikke med henne, men med meg. Da jeg en dag ble bedt inn på kaffe til henne, sammen med en kamerat, var underet skjedd. Gud hadde forandret mine øyne så jeg så henne som hunegentlig var, varm, snill og godhjertet og med en omsorg for oss som bodde på internatet.
De siste månedene hun var husmor, ble en fest. Gud hadde forandret meg.
Steinar Tosterud
Hvis du har reaksjoner på søndagstankene, send meg gjerne en epost: steinar@tosterud.com