Søndagstanker
Søndag18. juni –
3. søndag i treenighetstiden -
Luk. 14, 15-24
En livsnyters bekjennelse
Jeg er en livsnyter. Det er tydeligere enn noen gang nå når jeg er pensjonist. Jeg skummer fløten av det samfunnet jeg er en del av. Samtidig har jeg opplevd at det gjør meg godt å bidra til at andre har det bra.
«Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange.» Sånn begynner en liknelse som Jesus forteller. Tradisjonen var at den som holdt festen, skulle sende en tjener og gi beskjed at nå var alt klart, - «nå begynner festen!».
Ingen ville komme, - de unnskyldte seg alle som en. En hadde kjøpt seg en eiendom og måtte ut å se på den, en annen hadde kjøpt nytt kjøretøy og måtte prøve det. Den tredje var nygift og hadde ikke tanke for noe annet enn sin flotte kone.
Da jeg hadde lest liknelsen igjen nå, hadde jeg den samme reaksjonen som jeg pleier å ha: «Er ikke dette som å høre Ola Nordmann? - Jeg har ikke tid til Gud. Jeg må prioritere huset, bilen og dama.»
Så slo en tanke inn: må jeg egentlig velge? Kan ikke jeg, som en livsnyter, glede meg over det jeg har og over livet jeg har, uten å velge bort Gud?
Når jeg takker Gud for det privilegerte livet jeg har, er det klart det gjør noe med mitt forhold til huset og bilen, ja, til maten på bordet og alt jeg har. Det forplikter, eller i det minste utfordrer, meg til å dele godene med andre, - ikke holde alt for meg selv.
«Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme,» sier verten i liknelsen, - de underprivilegerte er hjertelig velkommen! I møte med andres utfordringer er det naturlig, selv for en livsnyter, å tenke på hvordan jeg kan bruke min privilegerte situasjon til å gjøre andres liv litt mindre vanskelig og la dem få vite at de er like mye elsket av Gud som jeg er.
Terje Holmedahl