Søndagstanker
Søndag 19. juni
2. søndag i treenighetstiden
Tekst: Esek 36,25-29a
Hjerte av gull eller av gråstein
En gang iblant, i løpet av kirkeåret, blir søndagens evangelietekst byttet om til enten en tekst fra det gamle testamente, eller fra en av de andre bøkene i det nye testamente.
Denne søndagen er det en tekst fra profeten Esekiel. Han snakker til Israels folk, som mer og mer hadde snudd Gud ryggen. De hadde vendt seg bort fra Israels Gud og søkt trøst i døde avguder. På den måten ble jødefolket spredt til alle land i verden. Men også der valgte de å glemme Gud.
Til tross for dette, sier Gud til Esekiel at han vil samle sitt utvalgte folk igjen, i det landet de ble spredt ut fra.
Det er litt rart at det som Esekiel talte om, flere hundre år før vår tidsregning, er det som skjer i våre dager. Fra begynnelsen av 1900 tallet har jødene vendt hjem til Israel. Særlig etter 1948, da Israel ble en egen stat, har dette bare økt. I disse dager der det de Ukrainske jødene som vender hjem.
Men Gud sa noe mer gjennom Esekiel. Noe Gud ville gjøre med sitt folk. Han ville ta vekk det harde steinhjertet og gi dem et hjerte av kjøtt og blod.
Det kan hende vi må innrømme at det underet ikke helt er så lett å få øye på hvis vi bare ser på den politiske situasjonen i Israel.
Men ser vi til enkeltindividene i Israel, merker vi at det er begynt å skje noe.
Men når Gud talte til Esekiel, var det ikke bare for jødefolket han talte.
I dag snakker han til oss. Han vil bytte ut vårt harde hjerte med et hjerte som er barmhjertig og mykt. Det gjelder ovenfor jødene, men også overfor vår neste i vår egen gate.
Det er det han vil si meg i dag.
Steinar Tosterud