Søndagstanker
Søndag 19. mai 2024
Pinsedagen
Joh. 14,15-21
Ånden og mattelæreren
Noe av det faren min og jeg er helt enige om, er at Den hellige ånd er vanskelig å få tak på. Så vi prøver å finne noe som likner for å forstå mer.
Som Knut, min gamle mattelærer på universitetet. Knut som hadde så store forhåpninger til oss, og som så ofte ble skuffet. I en måneds tid var jeg en lydig elev, men selvtilliten vokste, og jeg trengte ham ikke mer. Jeg vet best! Så en dag sto han der ved pulten min i klasserommet, med semesteroppgaven min i hånda. Uendelig skuffet. «Men Tyra, da.», sa han. Og det snudde meg. Jeg ble god i matte, håpet vant.
Knut var veileder, Knut var dommer, Knut ga oss aldri opp. Så døde han brått. Som Jesus, det stemmer, riktignok annerledes. Men sjokket har vi vel alle opplevd, når noe som er viktig og alltid skal være der, plutselig forsvinner.
Det er lett å tenke sånn: Det var her, nå er det borte. Men det er for enkelt.
Vi får noe som skal være hos oss for alltid. Talsmannen, som Ånden kalles i dagens tekst (Joh 14,15-21), han blir hos oss og skal være i oss. Vi kan tenke på Ånden som den kraften som gjør oss til medskapere, det i oss som gir liv og som gjør at vi plutselig presterer over evne. Den enfoldige kjærligheten, det evinnelige håpet, vissheten om hva som er det neste rette.
Så når vi surrer oss inn i selvtilfredshet og selvmedlidenhet og… Gud vet! Da kan vi vende oss både utover og innover. Utover til Gud i bønn og til Jesus som forbilde. Innover til Ånden som er i alt det skapte.
Det er ikke lett å forstå, men vi får prøve som best vi kan. Jeg ser for meg Knut.
God søndag!
Tyra Ekhaugen