Søndagstanker
Søndag 2. februar
- søndag i åpenbaringstiden
Mark 2,1-12.
Tro er å bli båret.
Jesus var hjemme i Kapernaum, og det hadde samlet seg masse folk, så mange at det var trengsel utenfor døren. Plutselig blir han avbrutt av at deler av at støv og klumper fra taket faller ned over dem. Noen åpner taket fra utsiden. Så senker de ned en lam mann på en båre, så han blir liggende der foran Jesus i det allerede stappfulle rommet. Det må ha vært en merkelig opplevelse av å være til stede. Så sier Jesus noe ganske spesielt: «Sønn, syndene dine er tilgitt». Det rykker litt til i noen av de skriftlærde. Det har gått rykter om at Jesus har gjort fantastiske ting, og han underviser godt, men å tilgi synder – det er det bare Gud som har myndighet til å gjøre. Det blir litt som å trykke falske penger og gi det til fattige: det kan se bra ut, men det er falskt og hjelper ingenting når det oppdages at de ikke kan brukes.
Jesus skjønte hva de tenkte og sa «Hva er lettest å si til den lamme: ‘Syndene dine er tilgitt’ eller: ‘Stå opp, ta båren din og gå’?», men for å demonstrere at han gjør Guds gjerning, sier han også til den lamme: «Stå opp, ta båren din og gå hjem!».
En ting jeg har merket meg i denne fortellingen er hvor passiv mannen på båren er. Han blir bare båret. Jesus sier heller ikke noe om mannen, men han handler på vennenes tro; troen som frekt åpner taket i sin nød og kjærlighet for sin venn.
Mange av oss ble båret til dåpen. Båret av familie eller venners tro. Guds nåde bærer oss gjennom livet. Vi skal bære hverandres byrder (Gal 6,2). Vi kan bære hverandre til Jesus, gjennom ord, forbønn og kjærlighet. Troens liv er å bære og bli båret.
Lasse Thorvaldsen