Søndagstanker
Søndag 2.mars
Fastelavnssøndag
Tekst: Luk 18,31–34
Fastelavnssøndag.
Fra gammelt av var denne søndagen siste fest-søndag før fastetiden startet. Man kunne slippe seg løs i gode gleder og livsutfoldelse med et rungende ja til livet vi alle har fått i gave. Jorden vi bor på er full av liv, og vi er som mennesker satt til å forvalte og tjene den. Derfor er det fest, og med festen følger gjerne gleden.
Men det er tid for alt, og med alt liv, også alt menneskelig, følger det et alvor, selv om det er fest. Det har falt skygger over vår vakre jord der mennesket, som den eneste skapningen som bærer Guds bilde i seg i generasjoner har søkt makt framfor tjenerskap, splittelse framfor fellesskap, og løgn i stedet for sannhet. Evangelietekstene for dagen gjør oss oppmerksomme på at Jesus er innforstått med at han skal møte dette med selv å bringe et reservoar av barmhjertighet og godhet til en verden, som ikke kan fatte hva han holdt på med. Særlig vanskelig var det å forstå at det ville føre ham i døden. Vi forstår ikke så mye mer vi heller, men vi inviteres til å ta inn over oss vår egen mangel på godhet og vende oss mot Jesu barmhjertighet som har kraft til å forandre og rense oss.
Det kan se ut som om dette er en skikkelig festbrems på fastelavnssøndagen. Men, blir vi med inn i Jesu ord om hans egen død, vil vi oppdage nye gleder som ingen kan ødelegge.
God fastelavn.
Gunnar Øvstegård