Søndagstanker Søndag 2. juni 2024

Søndagstanker
Søndag 2. juni 2024
2. søndag i treenighetstiden
Tekst: Joh 3,26–30
Det renner ei elv
Det første livet begynte i vann. Den første lille cellen som alt liv er utviklet fra, ble til i vann. Vi mennesker blir til i vann. To celler først som smelter sammen, så flere, stadig flere, omsluttet av vann i mors mage. 
Mor, jeg vil tilbake! Jan Eggum synger sårt om det voksne livet, strengt og kaldt. «Mor, jeg vil tilbake til ditt myke, mørke leie. Verden er for stor for meg. La meg forsvinne i deg!»
Dåpen er vår andre begynnelse (Joh 3, 26-30). Vi dykkes ned i vannet og begraves med Kristus, vi føres opp av vannet og står opp med Kristus. Vannet på pannen, det nye livet. 
Men det glipper så lett. Verden kaller, vi tror at vi klarer oss selv. Gud glipper for oss, og der står vi alene i en streng og kald verden. Mors mage er hennes egen nå.
Bjørn Eidsvåg ser en annen kilde, åpen for oss. «Det renner ei elv, ei duvande flod, gjennom livet mitt. Eg fylles av mildhet og fred når eg vasser i sivet ditt. Og kvar gang eg våge å bade i deg blir eg heil og rein. Og eg kjenner eit lindrande gys gå gjennom marg og bein.» Guds kjærlighet som ble helt utover oss i dåpen, her er den ei elv vi kan bade i.
Det er bare så vanskelig. Jeg sto der selv nylig, på elvebredden. Så langt borte fra Gud, og likevel så nær, og hvorfor går jeg ikke bare nedi elva, jeg vet hvor godt det gjør. 
 «Det kan nesten virka som om eg prøver å unngå deg. Eg e fælen og redd for nåden og gleda du skjenker meg. Forunderlig, forunderlig.»
Skremmende og forlokkende er det hellige. La oss bade.   
Tyra Ekhaugen