Søndagstanker
Søndag 21.april
4. søndag i påsketiden
Joh 13,30-35
AVSKJED – MED NÅDE
Vi var på Lillehammer. Vi tenkte på Berit, vår gode venn. Berit hadde vært sjuk, svært sjuk. To ganger hadde hun blitt kjørt fra Ringebu til Lillehammer sjukehus – i ambulanse med hylende sirener. Bevisstløs. Den transplanterte nyra hadde streika.
Etter litt tenketid ringte jeg og sa dette: «Berit, vi er på Lillehammer. Vi har lyst til å besøke deg. Vi tar med twist og wienerbrød. Så kan du koke kaffe. Vi blir maks en time. Vi veit at du har vært sjuk. Passer det ikke, så passer det ikke. Da må du si fra. Berit svarer: «Jeg vil fryktelig gjerne at dere kommer!»
Det ble ei underlig stund rundt kjøkkenbordet på den nydelige gården Nordre Strande. Jeg glømmer det aldri. Det ble en samtale med fred og fortrolighet, med pauser og lytting. Vennskap stiller ingen krav om taletid. Jeg tenkte: «Der sitter Berit, preget av livets påkjenninger. Men hun er fremdeles vakker og snill. Berit omgav seg alltid med omsorg og medlevelse, tilgivelse og toleranse, smil og latter.
Timen hadde gått. Berit fulgte oss ut på trappa – med forsiktige skritt. Det var covid-tid og klemmeforbud. Men vinking var tillatt . . . Og Berit vinka; - vinka og vinka. Jeg så henne i bakspeilet – helt til vi kom inn i tunnelen under utforløypa på Kvitfjell. Turen tilbake ble en tur med mye stillhet og mange tanker. Vårt møte hadde vært så vakkert og vemodig.
Tre dager seinere ringte Birgitte og sa med rolig og klar stemme: «Mamma døde i går. Og dere var de siste hun snakka med.»
Jesus levde sine siste dager. Han tok avskjed med vakre og viktige ord og mye omsorg. Han sa: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg elsker dere, skal dere elske hverandre.»
God helg!
Bjørn Tørnby