Søndagstanker
23. januar
4. søndag i åpenbaringstiden
Luk. 13,10-17
Er det egentlig synd å spise sopp?
Det var spørsmålet som opptok meg denne høstdagen i 1959 da mamma hadde latt meg gå i skogen med Thorun Werswick for å plukke sopp.
Jeg vokste opp i et hjem og et miljø der det var en del klare regler for hva som var synd. Vi gikk ikke på kino, i alle fall ikke på dans. Vi spilte ikke kort, dvs. kort som kunne brukes til poker (og «spille seg fra gård og grunn»). Vi drakk ikke alkohol. Vi burde heller ikke holde oss borte fra kirka på søndagen eller bedehusmøtet uten en god grunn. Det var mange regler å forholde seg til.
Arbeid var selvsagt bannlyst på søndag. På et småbruk var det alltid mye som skulle gjøres, og når værmeldinga sa det skulle regne på mandag, må det ha gjort vondt langt inni sjela på pappa å la Gråtassen og høyvogna stå på låven mens hesjer med tørt høy på sto utover jordet. Men søndag er søndag.
Mamma satt aldri ved veven en søndag, strikketøy og sytøy ble ikke rørt, heller ikke saksa (der hendte det at unger fikk forhandla seg til et unntak).
Men i likhet med alle andre dager gikk mamma i fjøset på søndag morgen. Dyra måtte få mat, kuene melkes og egga plukkes inn før de ble tråkka sund. Sånn har det alltid vært, helt fra før Jesus gikk omkring på jorda og ble kritisert fordi han helbredet ei giktbrudden dame på sabbaten.
«Hyklere,» sa Jesus til kritikerne som målte sabbatsloven med millimetermål. «Løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke?» Og her er noe enda viktigere, fortsetter han; «...her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?»
Det er (heldigvis) mye som har forandret seg i samfunnet vårt, ikke minst i det konservative kristne miljøet jeg vokste opp i. Jeg tror vi er nærmere Jesu innstilling nå; at det er viktigere å se mennesket og menneskets behov enn å følge bokstavtro noen regler som er satt opp, til og med om folk tror de er satt der av Gud.
Alvorlig talt hadde jeg trodd at det var synd å spise sopp fram til jeg var sju år. Det var synd å drikke øl, vin og brennevin, så det drakk vi aldri. Og vi spiste aldri sopp, - da var vel det synd også da? Sånn tenkte jeg. Antakelig likte ikke mamma og pappa sopp, eller de kunne ikke noe om det.
Terje Holmedahl