Søndagstanker
Søndag 24.november
Domssøndag/ Kristi kongedag
Tekst: Johannes 9, 39-41
“Jeg er så skuffa over deg, Gud!”
Jeg var i skauen. Jeg hadde bedt inderlig til Gud, men fikk ikke svar. I alle fall ikke de svarene jeg ønsket. Nå gikk jeg der mellom trærne og sa rett ut det jeg kjente på inni meg: -Jeg er så skuffa over deg, Gud! Jeg er så skuffa! Akkurat i det jeg hadde sagt dette, så jeg ned på bakken, der lå det et kors. En liten furukvist, perfekt forma som et kors. Nå er det kanskje ikke veldig spesielt å finne noe som ligner et kors på skaubunnen, men dette var spesielt! I det jeg bøyde meg ned og tok opp den vesle kvisten, fikk jeg høre en stemme inni meg: - Veien du går, Mia, kosta meg livet! Dermed snudde hele situasjonen. Her gikk jeg og anklaget Gud og skjønte ikke hvor lite jeg har å komme med i forhold til en som er hellig og allmektig. Jeg bøyde meg nok en gang, nå for å be om nåde fra han som ga livet sitt for meg. Han som veit akkurat hvordan jeg er og allikevel elsker meg så inderlig høyt.
Det vesle korset fikk en spesiell plass i stua. Da det kom inn i varmen, skjedde det noe. De ganske rette “armene” ble annerledes da de tørka. Den ene fikk en bøy, den andre peker på skrå oppover. Jeg tenker at Jesus, som møtte meg med dom, legger den ene armen kjærlig rund meg, og med den andre armen viser han meg veien mot himmelen.
Jesus vil gjerne inn i stua di også.
Riktig god søndag!
Mia Wallerud