Søndagstanker
25. august 2024
Vingårdssøndag
Luk. 17,7-10
Er jeg en unyttig tjener?
For en del år siden gikk mannen min og jeg en lang tur på fjellet. Vi gikk mye lengre enn vi hadde tenkt oss og hadde spist opp nisten før vi var kommet halvveis. Veien hjem ble lang og slitsom. Vi hadde litt sjokoladebiter, mandler og rosiner i en pose. For å komme tilbake til hytta fant vi ut at vi skulle stoppe omtrent en gang i timen for å ha en pause, spise litt og ikke minst drikke.
Når vi kom fram til hytta var vi nødt til å lage middag, selv om vi var så slitne at vi bare ville legge oss ned.
Søndagens tekst forteller om en tjener som er nødt til å lage mat til husbonden, når tjeneren kommer inn etter en lang dag ute på markene. Tjeneren selv må vente med å spise til Herren har spist. Jeg kan forstå hvor sliten tjeneren var og hvor tungt det må ha vært for han å fortsette å jobbe også inne og selv måtte vente med å få spise. Helt utslitt og svært sulten.
Men det stopper ikke der! Jesus avslutter fortellingen med å si at tjenerne så skal si til seg selv: «Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.»
Er jeg en unyttig tjener?
Nei, ikke unyttig, derimot mer «uverdig», som det greske ordet også kan oversettes. Overfor Gud stiller vi alle likt – med to tomme hender.
Fra Gud har vi fått mer enn vi noen gang kan betale ham for – vi har fått tilgivelse og evig liv.
Vi er uverdige, allikevel får vi lov å ta imot Guds tilgivelse.
La oss også gi tilbake i takknemlighet.
La oss tjene Gud i alt i takknemlighet.
Hanne Sinkerud