Søndagstanker
Søndag 25. oktober
Bots og bønnedag
Tekst: Luk. 13,22-30
Om å vende ansiktet mot Gud.
Bots- og bønnedag. Å gjøre bot har gått av moten hos oss. Når ordet nevnes, tenker de nok de fleste på fartsbot som nokså mange av oss har pådratt oss i vår karriere som sjåfør.
Men bot handler om mye mer enn det, og utover bøtlegging av ulovlig adferd, tenker nok mange kirkefolk på at bot dreier seg om å livets store alvor – at vi med det fulle ansvaret for vår livshistorie skal møte Gud. Alvorligere blir det ikke, for Jesusordene på søndag forteller om et utenfor og et innenfor etter dette møtet.
Heldigvis er det Jesus som tar avgjørelsen om hvem som hører til hvor. En ting er de som ikke vil ha noe med ham å gjøre. De skal slippe å være med ham i all evighet. Annerledes er det med den som tror at alt er på stell men får høre: «Jeg kjenner dere ikke». Det hjelper ikke å vise til tradisjonene de har levd i eller at de har vært med blant dem som har vært i nærheten av Jesus hele livet.
Jesus slår et slag for å vende om, skifte retning. Han vet at vi må vende ansiktet mot ham der alle sporene av levd liv er meislet inn og at øynene våre forteller mer enn det som kommer over våre lepper. Vi trenger å vite at han ser men også hva han ser. Jeg tror det viktigste er at han, uansett hva våre ansikter røper, ser et bilde av seg selv dypt inne i oss. Det er avbildet av Faderen selv, og han ofrer seg for det.
Det ansiktet som hviler under Jesu skarpe blikk vil etter hvert kjenne at både vet alt og tilgir. Han lar oss se vår verdighet bak alt som er ødelagt og er den vi gjerne vier våre liv til. Boten i seg selv er derfor en øvelse i å vende ansiktet mot ham, for at vi skal se oss selv med hans eget blikk.
Når du så kommer i kirken på søndag, skal du legge ekstra merke til velsignelsen: Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over det og være deg nådig! Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred! Da er portene åpne. Bruk kirken din. Den er der for å lette øvelsen i å vende seg til Gud.
Velsignet søndag!
Gunnar Øvstegåd.