Søndagstanker
Søndag 25. september
16. søndag i treenighetstiden
Tekst: Matt. 11,16-19
600 liter vin og gresshopper.
Det er kanskje ikke så mange som tenker på at Jesus ble beskyldt i samtida for å være en storeter og vindrikker. Noen har fortsatt en forståelse av at han ikke unner verken seg sjøl eller andre noen gleder. Joda, vi veit at det første underet han gjorde var å gjøre vann til vin, - faktisk så mye som 600 liter! Men...
Hva skal jeg sammenligne denne slekten med? Den ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: ‘Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke sørge.’
For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’ Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’
Ikke nok med bryllupsfesten i Kana der Jesus sørget for ypperlig vin i mengder. Han var stadig på besøk hos vennene sine i Betania. Han var egentlig ikke så nøye på hvem han spiste og drakk sammen med, hvis de ville være sammen med ham. En gang ble han til og med overtolleren Sakkeus hjem. Det fikk han kritikk for.
Slektningen hans, Johannes døperen, var motsatsen. Han var den nøkterne eremitten som vandret rundt i ørkenen og spiste gresshopper og vill honning. Det fikk han kritikk for.
Dette er det Jesus tar opp i dagens tekst. «Folk vil alltid klaga og kyta,» som vi synger i en sang. Jesus vil antakelig vise at vi mennesker kan mene både det ene og det andre, men han avviser det vi kan kalle «menneskers visdom». I stedet besluttet Gud å frelse dem som tror på Jesus (1. Kor. 1,21).
Den som vil være sammen med Jesus, vil han være sammen med.
Terje Holmedahl