Søndagsstanker
27.oktober 2019
Bots og bønnedag
Tekst: Luk 15.11-32
Faren som venter
Det står en pappa på tunet og venter. Barnet hans har rotet bort hele arven sin. Men han venter og venter. Hva han tenker mens han venter veit vi ikke. Men når gutten hans til slutt velger å vende hjem, så møtes han av en stor, stor klem, og en pappa som lager fest.
Det er en raushet så stor!
Også når vi er voksne trenger vi å bli møtt av denne rausheten – og en sang av svenske G. Strandsjø sier noe av dette så utrolig fint.
« Som når et barn kommer hjem og kvelden,
og møter en vennlig favn,
slik var det for meg å komme til Gud,
jeg kjente at der hørte jeg hjemme.
Det var en plass i Guds store rom,
en plass som ventet på meg.
Og jeg kjente: Her er jeg hjemme,
Jeg vil være et barn i Guds hjem.»
Velkommen hjem!
Ann Kristin Tosterud Eriksen