Søndagstanker
Søndag 27. oktober
Bots- og bønnedag
Luk. 18, 9 – 14
Sjøltillit eller sjølgod
Jeg har fått mange bøter i mitt liv. De fleste fikk jeg da jeg var guttunge. Mor mi passa godt på at klea var hele og reine og da var det nødvendig å få på ei bot der det hadde gått høl. Riktignok syntes bøtene, men høla var borte.
Vi har bots og bønnedag til søndag. Her handler det om meir enn å tette att noen høl i ei bukse. Her handler det om å innse sin egen utilstrekkelighet og se at det det trengs en helingsprosess.
Å innse at en trenger tilgivelse både av Gud og mennesker er en god ting, for da kan en lære av sine feil og rette dem opp neste gang.
I teksten vår denne søndagen er det en lignelse av Jesus. Den handler om to menn som skulle opp i templet for å be. Den ene var en fariseer, som tok livet sitt på høyeste alvor. Den andre var en toller som av hele samfunnet var sett på som en stor synder.
De stiller seg på forskjellige plasser i templet. Fariseeren lengst framme, tolleren bakerst. Begge har de en bønn å bære fram. Fariseeren takker for at han er bedre enn andre, tolleren kun: «Gud, vær meg synder nådig.»
Fariseeren har stor sjøltillit, tolleren ikke. Allikevel er det tollerens bønn som får Jesus til å erklære han rettferdig.
Sjøltillit er noe vi trenger i livet, men selverkjennelse er like viktig. Å se hvem vi er. Sjøltillit kan av og til bli til sjøldigging og kan ligge langt unna det å se seg sjøl med sanne auer.
På bots og bønnedagen oppfordres vi til se oss sjøl, be Gud om tilgivelse og derved også få tilgivelse.
Steinar Tosterud