Søndagstanker
Søndag 28.aug
- s. i treenighetstiden
Kom og se!
Dagens tekst har en forhistorie:
Jesus er på gjennomreise i Samaria, ved en brønn møtte han en kvinne.
Denne kvinnen hadde et mildt sagt uryddig liv. Derfor kom hun midt på heite dagen, for å kunne hente vann i fred. På brønnkanten satt en mann, som brøt med all folkeskikk!
For det ene, skal ikke en fremmed mann snakke til en kvinne. Og ingen skikkelig jøde ville ha noe med en samatitaner å gjøre. Og denne mannen, som tydeligvis visste alt om henne, snakket vennlig med henne.
Hun lot vannkrukken stå, og løp tilbake til byen. Hun som alltid ferdes i skyggene, redd for å bli sett, ropte ut: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» (Joh.4,29)
Slik er det ofte ved det første møtet med Jesus. En føler trang til å fortelle det til alle. Slikt kan være slitsomt for andre. Likevel er det viktig å komme og se selv. Det holder ikke hva andre sier. Å være kristen handler ikke om å tro på Bibelen, eller å gå i kirken og på møter. Kristen blir en i møte med den levende Jesus, så kommer det andre av seg selv etter hvert.
De sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.» (Joh.4,42)
Å møte Jesus kan skje på mange måter, sikkert like mange som det finnes mennesker. Ett sted er det som på fint heter Ordet og sakramentene. Det som møter oss i kirken og på kristne møter. Men, Jesus kan møte oss på andre vis også.
Jeg husker et møte for 50 år siden, på ei kapelltrapp. Det var verken engler, basuner eller brennende busker. Bare en stille overbevisning om at her er en jeg kan tro på. Det var kanskje ikke det første møtet, og helt sikkert ikke det siste. Men, det sitter fortsatt etter 50 år.
Arne Andersen