Søndagstanker
28. april 2024
5. søndag i påsketiden
Prekentekst: Luk. 14, 12 – 14
Hvem er i ditt «bearlag»?
I gamle dager i Aurskog-Høland var det noe som ble kalt «bearlag» rundt i de forskjellige bygdene. I mer moderne språk ville vi kanskje sagt «omgangskrets», - men det var mer enn det, hvis jeg har forstått det riktig.
Wikipedia sier at «bearlag» var en gammel tradisjon i det norske bondesamfunnet.
Grendene var delt inn i uformelle bearlag som besto av folket på de nærmeste nabogårdene.
Ved større familiebegivenheter som dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd ble bearlaget invitert sammen med familien. Noen steder ved at alle på de nærliggende gårdene ble invitert, andre steder ved at det var et visst antall per gård. Bearlaget ble også innkalt til dugnad når større arbeider skulle utføres, som legging av torvtak.
- Også dette skal Jesus mene noe om og sette en ny standard. Det opplevdes nok ubehagelig at han utfordret anstendige jøders tradisjoner og levesett.
Nei, sa han, ikke be dem som kommer til å invitere deg når de har fest. «Når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få lønn for dette når de rettferdige står opp fra de døde.»
Vi er så politisk korrekte at vi ikke har noen problemer med å invitere de funksjonshemmede når vi har fest, - forutsatt at de hører til å vårt «bearlag»! Men hvor lett er det å komme inn der? Her kunne det vært mye å si, men Jesu poeng strekker seg godt utover et raust «bearlag»: De som aldri vil kunne invitere deg, fordi de ikke har noe å invitere til fest for eller til eller som ikke har et «presentabelt» hjem å ha fest i; - de er det vi skal be når vi har fest, sier Jesus.
Skal vi ta noen sekunder og tenke over dette? Hvem er det jeg omgås, som jeg ikke kan vente meg noe godt til gjengjeld fra? Og hvordan møter jeg dem som ikke er helt innafor i «det gode selskap»? Seinest i går traff fordommene meg for fullt da jeg så et menneske i kassa på Kiwi som jeg egentlig var glad ikke var en av mine omgangsvenner.
Dette er også et perspektiv når vi til uka markerer solidaritetsdagen framfor noen, - 1. mai.
Terje Holmedahl