Søndagstanker
30. januar
5. søndag i åpenbaringstiden
Johannes 5:1-15
«Det nøttær´nte!»
Humoristisk sier østfoldingene at i Sarpsborg «nøttær det ente», mens i Fredrikstad, «der ornær det sæ´». Det dreier seg om å se seg blind på begrensningene eller å ha øye for mulighetene.
Ved Saueporten i Jerusalem lå det en dam med et veldig spesielt fenomen. Folk forklarte det med at en engel kom ned noen ganger og rørte opp vannet. Det var, etter sigende, slik at den første som kom seg uti vannet da, ville bli frisk av sin sykdom. Selvsagt lå det mange syke og funksjonshemmede på bårer rundt dammen.
Jesus kom forbi og snakket til en lam mann som lå der; «Vil du bli frisk?» «Det nøttær´nte,» svarte han, «det kommer alltid noen før meg og jeg har ingen til å hjelpe meg!» Etter trettiåtte års sykdom var det kanskje ikke så rart at han hadde mista trua.
Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Det var et livsforvandlende øyeblikk. Han ble frisk, reiste seg, tok båra si og gikk.
Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å være alvorlig syk eller bevegelseshemmet i trettiåtte år, men jeg kan forestille meg det å være fastlåst i et tankesett som hindrer meg i å utfolde meg.
Jeg treffer mennesker som har latt seg definere og begrense av andre mennesker. Noen sto dem nær, andre kom dem nær i en situasjon eller periode. Hensikten kan ha vært både god og ond, men slik de er blitt møtt, ser de ikke mulighetene, bare begrensningene sine.
Har du det sånn, vil Jesus gjerne få sette deg fri! Fortell ham om det vonde i ditt liv, om dine sår og det som binder deg og be om at han skal sette deg fri. Du kan jo snakke med en prest eller en annen også, om du vil.
Mannen som ruslet rundt med båra si, var i kjempehumør. Ikke en gang strenge fariseere med strenge pekefingre kunne ødelegge det. De mente han ikke hadde lov til å bære båra si på en sabbat. «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’» Men hvem han var, kunne ikke mannen svare på. Han var blitt satt fri og hadde skiftet fokus fullstendig, men hvem som hadde gjort det, visste han ikke før seinere.
Terje Holmedahl