De to viktigste bud
Denne søndagens tekst er innholdsmettet. En tekst som gir retning for hvordan vi skal leve i felleskap med Gud og med våre medmennesker.
De ulike forfatterne av evangeliene plasserer denne samtalen i ulik setting. Den plasseres både som en del av en «skolesamtale» og som en del av en diskusjon eller «stridssamtale».
Spørsmålet etter det største bud var ikke ukjent i jødedommen. Man delte opp i små og store bud og mellom lette og tunge bud. Til sammen regnet en med at loven inneholdt 613 bud, 248 påbud og 365 forbud. Det var et behov for en forenkling og hjelp til en helhetsforståelse. I denne sammenheng stilles nok spørsmålet likevel mest for å sette Jesus på prøve.
Jesus svarer på spørsmålet om hvilket bud som er det første, altså det viktigste, ved å kombinere budet om nestekjærlighet og budet om å elske Gud. Budet om å elske Gud var en del av den jødiske trosbekjennelse. Denne kombinasjonen av de to budene er ikke kjent fra jødiske kilder. Kombinasjonen av budet om nestekjærlighet og budet om å elske Gud må betraktes som en original sammenstilling i Jesu undervisning. Disse to budene fikk stor betydning i den første kristne kirke og i kirken helt opp til vår tid.
Forholdet til Gud stilles i første rekke. Men samtidig er budet om «nestekjærlighet» like stort. Tanken er at de to bud ikke kan skilles fra hverandre. Kjærligheten til Gud kommer til uttrykk i omsorgen for medmennesker, og kjærlighet til medmennesker har sin kilde i den rette holdning til Gud.
Kjærligheten er fellesnevneren som binder sammen. Slik kjærligheten skal være fellesnevneren for samfunnet vi lever i!
Dessverre er det slik at avisoverskrifter fra innland og utland forteller at nestekjærligheten ikke råder. Da er det vår oppgave i verden å være en motvekt, slik at nestekjærligheten øker i omfang!
Reidun Furuseth
Sokneprest i Ullensaker