Søndagstanker
Søndag 4. juli
Aposteldagen
Tekst: Matt 16,13–20
Kalt til å tjene
Prekenteksten på aposteldagen handler ikke bare om de første trosvitnene i kirkens historie, men også om at hvert enkelt menneske har et kall fra Gud til å være trosvitne.
En kvinne nærmere vår tid som fikk et kall var Cathinka Guldberg, prestedatteren fra Hovin sokn i Ullensaker kommune. Hun satte dype spor etter seg både i norsk sykepleiehistorie og i norsk kristenliv.
En av grunnfortellingene om Cathinka Guldberg handler om hva som motiverte henne til tjeneste – nemlig at en omreisende kvinne, «Svarte Sara» frøs i hjel alene ute i snøen. Denne opplevelsen var noe av det som var med på å motivere Cathinka til å bli sykepleier og diakonisse da hun kjente veldig på at ingen skal behøve å dø alene. Kallet til diakonissegjerningen kom vel så mye fra andre menneskers nød som direkte fra Gud.
Hva er så et kall, og hvem bestemmer hva et kall skal være? Vi snakker ofte om indre og ytre kall, og da dukker spørsmålet om hvem som kaller oss opp? Svaret på det er vel til syvende og sist Gud, men kallet kommer til uttrykk på ulikt vis. Kirken kaller til tjeneste, og som ordinert prest har jeg en sagt ja til å forkynne ordet og forvalte sakramentene. Samtidig er alle døpte kalt.
I dåpen får vi alle del i Jesu kall og oppdrag. Gud kaller oss til et liv i og med Kristus.
Som mennesker lever vi livene våre i relasjon til andre mennesker – både i familien, i nærmiljøet og som verdensborgere. Det gjør en forskjell hvordan vi forvalter livet vårt og hvordan vi forholder oss til menneskene vi deler verden med.
Vi har alle del i Jesu kall og oppdrag, vi er alle kalt til tjeneste for hverandre. Vi har et medansvar for hverandre – både i de nære relasjonene og i et globalt perspektiv. Våre kall kommer både fra Gud – og fra mennesker og skaperverket for øvrig.
Alle døpte er kalt ifølge vår lutherske tradisjon og vi utøver våre kall på ulikt vis.
Menneskene som vi møter i tekstene i Det nye testamentet, er de første i ei lang rekke av mennesker som er kalt - der vi foreløpig er de siste!
Reidun Furuseth
Sokneprest i Ullensaker og vigslet diakonisse.