Søndagstanker
Søndag 05. juni
Pinsedag
Tekst: Joh 14,23-29
Pinse og konfirmasjon
Det er festtid i kirken. Festkledde ungdommer, familie og venner fyller kirkerommene til konfirmasjonsgudstjeneste, og selv om de kanskje kan tvile i sin tro og være usikre på sitt forhold til kirken, velger mange konfirmasjon i kirken. Ved det bekrefter de at de fortsatt vil høre til i kirke og menighet.
Konfirmasjon er en gammel kirkelig ordning som i vår tid har fått nytt innhold. I Norge ble konfirmasjon på 1700-tallet lovfestet som en borgerplikt en måtte delta i for å kunne gifte seg eller få jobb. Konfirmantene måtte lære mye fra Bibelen, salmebok og katekisme, og hvis en ikke kunne svare for seg på overhøringsdagen, risikerte en å måtte «lese for presten» et år til. Slik er det heldigvis ikke lenger. I vår tid er konfirmasjon en forbønnsgudstjeneste. I stedet for å bekrefte sin tro på Gud, er konfirmasjon i dag en handling hvor Gud bekrefter sin tro på konfirmanten. Konfirmasjon betyr at Gud sier JA til de unge og i bønn får vi legge deres liv og fremtid i Guds hender.
Det er godt å vite at noen sier ja til og tenker gode tanker om og for en – det gir livsmot og livsglede. Konfirmanter og andre unge trenger det – ja, alle trenger det, uansett alder. Pinsedag minner oss på at Jesus sier ja til oss: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. … Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere.»
God pinse!
Unni Sveistrup