Søndagstanker
Søndag 6. mars
1.søndag i fastetiden
Matt 26.36-45
La viljen din skje
Noen dager er skikkelig tunge. Grunnene kan være så mange. Det kan være sorg, frykt, dårlig helse eller bare at alt føles mørkt.
I dagens tekst møter vi Jesus i dypt, dypt mørke. Han visste hva som skulle skje. Men jeg ser han for meg liggende på knærne og be: Min Far! Om ikke dette begeret kan gå forbi meg, og jeg må drikke det, så la viljen din skje.
Han roper til sin far. La meg slippe. Men om jeg må. Så la viljen din skje. Kjære gode Jesus! Jeg tror aldri jeg kan fatte hvilken smerte og kamp som utspant seg i Getsemane. Men han gjorde det for oss.
Jeg har selv fått vandre blant oliventrærne i Getsemane flere ganger i livet. Og det ofte veldig mye folk der, siden det ofte er mange i Jerusalem som vil minnes den kvelden for over 2000 år siden.
Men det er mer enn et minne - at Jesus vågde å stå i det den kvelden, gjør også at vi får mot i våre kamper - hva de enn måtte være.
Så må vi kanskje også i 2022 ta oss en tur til Getsemane om enn bare i tanken får å rope ut våre bønner til Gud! Han har lovet å gå med oss alle dager, også de som kjennes i overkant mørke.
Når jeg skulle skrive disse søndagstankene kom jeg på en sang som vi sang i ungdomskoret Apelles på slutten av 80 tallet. Sangen er skrevet av Bjørn Eidsvåg og heter Håp:
«Håpet tar de aldri fra oss
vi gir aldri opp
kosmos finnes midt i kaos
vi gir aldri opp
En liten gnist kan sees i mørket
vi gir aldri opp
Det kommer regntid etter tørke
vi gir aldri opp
Fredstanker, framtid og håp
er drømmen om oss.»
Takk Jesus at du ikke feiga ut. Men at du gikk inn i påsken og døden for oss. Gi oss mot til å leve også i mørke daler.
Ann Kristin Tosterud Eriksen