SØNDAGSTANKER
Søndag 6.oktober
17.søndag i treenighetstiden
Tekst: Mark 5,35-43
TEMA: Når døden ikke gjelder lenger
«Din datter er død», sa de til ham. Han hadde sprunget for å finne Jesus som en siste utvei til å berge sitt kjære barn. Han ville ikke miste henne, og nå hastet det. Og Jesus sa ja til å bli med ham hjem. På veien hjem kom likevel dommen fra budbringeren. Den slokte alt håp. Det var for sent. Datteren din er død.
Jesus sa noe annet. Tro på meg. Barnet er ikke død. Det bare sover, sa han. Da de kom fram til mannens hus, lo folk av Jesus midt i sorgen. Barnet var død. Det visste vel de! De hadde gjort det som var mulig, men nå var det for sent.
For Jesus var ikke døden gyldig. Han hadde makt til å gi barnet livet tilbake. Og han gjorde det. Vi vet ikke hvor lenge jenta levde. Kanskje ble hun en gammel dame. Men hun døde en gang. Slik er døden. Slik kjenner vi den. Vi kan oppleve at døden ikke kommer selv om legen sier at alt er håp er ute. Vi kan også oppleve noen ganger at mennesker blir friske mot alle odds. Uforståelig sier noen. Andre sier at det er et Guds under.
Jesus døde også. Det var ingen tvil om det. Men døden var likevel ikke endelig. Den kunne ikke holde på ham fordi han hadde brutt dødens forutsetninger og beseiret den – for vår skyld.
Vi håper på en framtid hvor livet er godt å leve. Vi ønsker å være hos de vi er glade i lengst mulig. Men en dag er det ubønnhørlig slutt. Framtidshåpet Jesus gir oss er at døden ikke er slutten, men begynnelsen på resten av evigheten. Han vet hva han snakker om. Han var død – men se han lever!
Tormod Kleiven