Søndagstanker
Søndag 08. desember 2024
2. søndag i adventstiden
Tekst: Joh 16,21-24
Mens vi venter
Det er menneskelig å engste seg i blant. Årsakene kan være mange, men i søndagens tekst, som er hentet fra Jesu avskjedstale til disiplene, sammenligner Jesus det å vente på hans gjenkomst med en gravid kvinne rett før fødselen: Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden.
Disiplenes engstelse var at Jesus skulle forlate dem, og de var redde for både Jesu liv og egne liv, men en dag skulle de møte ham igjen. Inntil det skjedde, måtte disiplene leve i en ventetid. Så opplevde de Jesu oppstandelse påskedag, før Kristi Himmelfartsdag ble starten på en ny ventetid.
Lysene vi tenner i adventskransen i adventstida markerer at vi fortsatt lever i en ventetid. Selv om advent er en ventetid før julen, trenger vi ikke lenger vente på Jesu fødsel – for det har allerede skjedd. Vi venter heller ikke på Jesu oppstandelse, slik disiplene gjorde. I vår tid venter vi på at Jesus en dag skal komme synlig tilbake, slik at vi skal få møte ham og se ham med egne øyne – det tror jeg blir en spennende dag.
Mens vi venter vil vi oppleve at livet byr på både gleder og engstelser. Samtidig kan vi ha tillit til at verdens Frelser er hos oss, og at vi hver dag, mens vi venter, kan få be våre bønner i hans navn. Og en dag skal vi få oppleve at gleden blir fullkommen.
Unni Sveistrup