Søndagstanker
Søndag 9. mars
1.søndag i fastetiden
Tekst: Matt 26,36–45
1. søndag i faste.
I den grad vi snakker om faste og fastetid, snakker vi oftest om ting vi skal avstå fra. Det kan gjelde mat og drikke, men også om ting vi ønsker å bruke tid på o.s.v. Hvorfor vi skal gjøre det, er en annen sak. Noen mener at vi har godt av det rent fysisk og helsemessig, andre mener det virker mentalt skjerpende. Noen vil si at det er en av våre forpliktelser til Gud og skal hjelpe oss til å forstå at alt vi forvalter til syvende og sist kommer fra ham.
Jeg tror at alt dette sikkert kan ha noe for seg, men selve fasten handler først og fremst om å vende seg mot Gud og bli oppmerksom på alt som hindrer relasjonen til ham. Dette er en reise i mye forvirring og kamp. Vi får kontakt med det mørkeste i oss og merker vår manglende evne og vilje til å skape lys, helt alene. Vi overgir oss til Gud, og det er den viktigste fasteøvelsen.
Evangelieteksten i dag viser oss at Jesus gjorde akkurat dette. Hele sin vilje og alt han rådde over overga han til han som ville hjelpe mennesker fra syndens brutale følger. Det innebar lidelse, og han gruet seg voldsomt. Likevel valgte han lydigheten, og det førte til noe fantastisk for jordens mennesker. Jesus forpliktet seg til sin Far og han forpliktet seg til menneskenes skjebne. Han valgte det gode, og han beviste det med handling. Han møter oss fortsatt med offervillig godhet og ber oss følge ham. Hva det betyr for oss, gir fastetiden kjærkommen hjelp til. Dette trenger vi å være sammen om, og derfor inviteres du til kirke og bedehus. Velkommen skal du være.
God faste!
Gunnar Øvstegård