Søndagstanker
13. mai 2018
Søndag før pinse
Johannes 3, 16-21
Nikodemus kommer til Jesus om natten for å la seg overbevise. Nattens mørke gjør det ofte enklere å snakke med hverandre om trosspørsmål og lignende private ting vi ikke snakker så ofte om. Fraværet at dagslys kan virke beskyttende når en åpenbarer noe av sitt indre og gjør seg sårbar overfor den en snakker med.
I samtalen mellom Jesus og Nikodemus handler det om vanskeligheten med å gjøre tro forståelig for den som ikke tror. I slike samtaler kommer en ofte fort til det stedet hvor argumentene ikke når fram, og troen fremstår som en slags grunnløs fordom uten noe som helst bevis. For Nikodemus, som for mange andre i hans situasjon, er manglende tro resultatet av den troendes manglende evne til å overbevise ham, og til å bevise at tro er fornuftig og virksomt.
Kanskje må tro erfares. Kanskje er det først da troen kommer til uttrykk? Det kan være av en opplevelse, en følelse, en hendelse, et menneskemøte. Erfaringen gjør at troen blir virkelig og naturlig.
Vi sang en sang i ungdomskoret jeg var med i: «Tro er sikkerhet om det som håpes, visshet om det som en ikke ser. I tro forstår man uten egentlig å vite…» Kanskje handler det om nettopp det. En følelse av å være sikker på noe en ikke kan vite, leve med et håp som er nettopp det; et håp.
Det fortelles ikke om hva som skjedde videre med Nikodemus, annet enn at han dukker opp i nærheten av Jesus i forbindelse med rettsaken og gravleggelsen. Men i likheten med de fleste andre, lot han seg neppe overbevise av argumenter. Opplevelsen av Jesus, derimot, endret livet hans og lot ham følge Jesus tett.
Salme: Nobody knows, nr. 470
God søndag!
Maylén Nupen
Soknerpest Frogner menighet