SØNDAGSTANKER
Søndag 24.desember
4.søndag i advent
Tekst: Luk 1,29-45
TEMA: Jeg skal ha barn!
Maria var antagelig en 14-15 år gammel jente. Barnebrudalder med andre ord. Guds engel besøkte henne og fortale at hun skulle ha barn – uten å ha ligget med en mann. Etter å ha fått beskjed om at Gud skulle være far til barnet, bøyde Maria seg og sa: «Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt».
Det er ikke alltid lett å se forskjellen på å bøye seg i frykt og bøye seg i kjærlighet. Det første er undertrykkelse. Det andre er frigjørende tilhørighet. Maria hadde sin tilhørighet i troen på Israels Gud. Hun prøvde ikke å finne ut om det lønte seg. Mange vil ha sagt at hun var for ung. Dagens menneskebehandlere ville si at Gud la alt for store byrder på et barn. Maria sa: «Jeg er Herrens tjenerinne».
Anne Grete Prøis beskriver i en av sine viser hvem som kan elske: «En som prøver, vil og lærer, som håper drømmen bærer, som aldri sier jeg kan og vet: En ekte proff i kjærlighet, en som dyrker og inderliggjør. En som elsker – DET ER EN AMATØR».
Maria er eksempelet på amatøren. Hun var tenåringen som gleder seg over å få barn uten å ha en mann. Tror du noen trodde på henne når hun påsto at hun ikke hadde ligget med Josef? Tror du ikke hun ble møtt med skråblikk, baktalelse og oppgitt latter når hun sa at hun var jomfru?
Guds kjærlighetserklæring sprenger alle rammer fordi han frelser oss ved selv å bli menneske. Det er uforståelig, et mysterium. Gud møter oss som et hylende spebarn, en stabbende småunge, en lekende gutt, en kvisete ungdom. Alt stemmer – ikke!
Bibelen forteller at Gud ble menneske for å åpne døra på vid vegg inn til fellesskap med ham. Det er ingen låste dører fordi Jesus låste dem opp. Gud som er proff over alle proffer, eksperten over alle eksperter, den absolutte makten – han møter oss som amatøren og som medmennesket fordi han elsker oss.
Tormod Kleiven