Søndagstanker
Søndag 3. februar
Kyndelsmesse
Tekst: Luk. 2,22 – 40
Søndagen denne dagen kalles 5. søndag i åpenbaringstiden, men jeg har lyst til å markere at på lørdag har vi en kirkelig høytid som kalles KYNDELSMESSE.
Den er til minne om at Maria og Josef tok med seg Jesus opp til templet i Jerusalem for å bære fram et offer som Moseloven påbød dem.
Det jeg nå skriver er en fri gjengivelse av bibelteksten, ispedd mine egne tanker om hvordan det skjedde.
Det var gått 40 dager etter fødselen i Betlehem. Den store trengselen etter innskrivningen var over. Josef og Maria hadde fått flytte inn til noen av Josefs slektninger. Men Maria kunne ikke gå ut før hennes renselsestid var over. Men denne dagen, 40 dager etter julenatten og 33 dager etter at barnet var blitt omskåret og hadde fått navnet Jesus, så er de klare for å gå opp til Jerusalem. De måtte legge ut tidlig om morgenen hvis de skulle klare å gå fram og tilbake på en dag. Jerusalem lå ca 5 timers gange fra Betlehem.
På morgenen hadde Maria tatt sitt MITKVEBAD, dvs et rituelt renselesbad som gjorde henne ferdig til å kunne gå inn på Tempelplassen. De er spente og med Jesus i armene kommer de inn i forgården. Der går Josef bort til duehandlerne og kjøper to dueunger. Egentlig skulle de ha kjøpt et lam, men ettersom Josef og Maria ikke hadde råd til det, ble det bare to dueunger.
Med duene i hendene går de videre inn i kvinnenes forgård hvor Josef leverer fra seg dueungene til prestene, slik at de kan ofre dem på brennofferalteret.
Men der i kvinnenes forgård kommer det en mann mot dem, en gammel mann, Simon. Han hadde fått det for seg at han skulle gå opp til templet denne dagen.
Da han ser den unge Maria med et lite barn i hendene, går han bort til henne, tar barnet i armene sine og sier: Nå kan du la din tjener fare herfra i fred, for mine øyne har sett Herrens frelse.
På veien hjem til Betlehem snakker nok Josef og Maria om opplevelsen med Simon, som på hebraisk hadde uttalt navnet på sønnen deres: Jeshua = Jesus.
Og Maria gjemte alle disse ordene i sitt hjerte.
Hvis du vil lese mer, kan du bare slå opp i Lukas evangeliet kapittel 2 fra vers 22.
Steinar Tosterud