Søndagstanker
Søndag 18. november
26. s. i treenighetstiden.
Joh. 9,1-7;35b-38.
Synd og straff.
Vi merker hver dag at det er sammenheng mellom synd og straff. Når vi ikke lever i samsvar med kjærligheten, vil det straffe seg på en eller annen måte. Når f.eks. egoisme tar overhånd, plages både egoisten og hans omgivelser.
Noen ganger møter vi imidlertid en forestilling om at Gud straffer oss eller våre nærmeste med ekstra plager i form av sykdom og annen elendighet fordi vi har gjort noe som er spesielt ondt. Vi møter i søndagens tekst en mann som var født blind. Disiplene spurte om det var han eller foreldrene som hadde syndet. Jesus avviser dette, og sier at hans blindet ikke er resultat av guddommelig straff på den måten de tenkte seg. Snarere bruker han denne onde tilstanden til å vise at gudsrikets krefter er sterkere.
Når verden nå ligger under for ondskap, og mange av helt uforståelige årsaker lider, viser Jesus seg igjen som en som både lider med og for de han møter. Dermed løsnes de onde og vonde båndene, og livet forandres. Her er ligger vår kilde til optimisme for framtiden og oppfordring til å søke Gud. Han glemmer ikke jordens lidelse og ser på oss med medlidenhet og velvilje. Han ser vi trenger nåde og oppreisning, kraft og mot. Han har rikelig av alt.
God søndag og velkommen til kirken!
Gunnar Øvstegård