Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Om Kroer kirke

Her finner du litt informasjon om Kroer Kirke

Nåværende kirke ble reist 1925 på tomta etter en kirke som brant natt til 2. juledag to år tidligere.

Den eldre kirken var reist i 1852. Kirken fra 1852 ble bygd utenfor og på nordsiden av den daværende kirkegården, inntil kirkegårdsmuren og kort nord for en kirke som trolig ble reist rundt 1500/1600. Middelalderkirkens utseende kjennes ikke.  Kirken står på Kroer nordre. Utfra lokaltopografi og gårdsgrenseløp bør så vel Kroer nordre som Kroer søndre og Krosser regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist.

Kroer kirke ligger i Kroer sokn i Søndre Follo prosti. Den er bygget i tre. Kirken har langplan og 120 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.                                                                     

Arkitekt:   Harald Sund                                        

      

 

 Kirken fra rundt 1500/1600.

 

Tømmerkirken fra 1852.

Dersom du ønsker å se dagens kirken innvendig, ta gjerne kontakt med menighetsrådsleder Svend-Kristian Martinsen 920 55 159.

 

Kirkesøk.no om bygging av kirker på 1900-tallet:

På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme i betong, med ofte utradisjonelle former og funksjoner.

Ved begynnelsen av århundret beholdt kirkerommene i hovedsak sin tradisjonelle form og funksjon, selv om arkitekturen gjenspeilet endrede stiluttrykk.  Etter første verdenskrig betydde dette nybarokk og nyklassisisme. På 1930-tallet kom funksjonalismens forenklede former, og kirkerom stadig oftere inspirert av internasjonale liturgiske og arkitektoniske strømninger.

Etter den andre verdenskrigs ødeleggelser fikk vi kirkebygg som først eksperimenterte med tradisjonelle langkirkeformer, men bygget i armert betong, som i Bodø (1956) og Molde (1957), for ganske snart å løsne båndene til tradisjonen og skape helt nye liturgiske rom og former, som i Kristiansund (1964) og Tromsdalen (1965).

På 1950-tallet vokste det fram nye menighetsaktiviteter som skapte behov for flere typer lokaler. Delvis inspirert av småkirkebevegelsen, kom nå arbeidskirkene for fullt, med kontorer, møterom og aktivitetslokaler i tillegg til selve kirkerommet. Det ble vanlig at kirkerommet kunne utvides med foldevegger inn til tilstøtende saler.

Utviklingen videre gjorde at de liturgiske rommene utgjorde en stadig mindre andel av det totale kirkeanlegget. Kirkerommenes grunnplaner ble oftere rektangel- og vifteformet, for å skape sterkere nærhet kirkegjengerne imellom, men også til alteret og korpodiet, som rommets liturgiske tyngdepunkt. Funksjon ble viktigere enn stilart, og kunstuttrykkene ble mer abstrakte.

Mot slutten av århundret fikk kirkerommene igjen et sterkere sakralt preg, uten at byggene ga avkall på den funksjonelle allsidigheten.

I løpet av 1900-tallet ble det bygd over 600 nye kirker. Mur, og særlig armert betong, overtok i økende grad som byggemateriale, og trekirkene ble ikke lenger bygget i tømmer, men i moderne teknikker som bindingsverk eller limtre. Hele 2/3 av etterkrigstidens kirker er bygd i mur.