Kjære Kroer, Nordby og Ås-folk. Gratulerer med dagen! Det er en stor ære å stå her ved Minnesteinen, reist av arbeiderungdoms-laget i samarbeid med Ås menighetsråd i 1947, og komme med en appell på 17.mai 2020. Det er sterkt å høre musikken, synge, vise respekt, gi ære og minnes de fra Ås som falt under 2.verdenskrig. De og flere var med å bidra til at vi igjennom 75 år har kunnet heise flagget, frihetssymbolet over alle frihetssymboler, etter fem år med strenge restriksjoner. I en vår med helt andre restriksjoner vil jeg benytte anledningen til å takke kommuneledelsen her i Ås, og 17.mai-komitéen for kreativitet og handlekraft.
Min appell på 17.mai 2020 er todelt, to setninger: «La ikke hjertet bli grepet av angst» og «Det skal gå bra!»
Etter fem vanskelige år med krig, okkupasjon, slit, strev og motstandskamp, -lidelse som vi som ikke var født da ikke har mulighet til å sette oss inn i, så var det over. Flagget kunne heises og friheten feires. Fem år og en måned tidligere, 9.april 1940, hadde Norge blitt okkupert av et menneskefientlig regime. De skulle rense menneskeheten og skaffe seg verdensherredømme. Noen dager senere, søndag 14.april, var det flere mennesker enn man kanskje skulle tro samlet til gudstjenester i landets kirker. De ble møtt med det som var dagens tekst, fra verdens mest publiserte bok. Teksten startet med: «La ikke hjertet bli grepet av angst». La ikke hjertet bli grepet av angst, uro og motløshet. En utrolig hilsen i en urolig tid. For det skulle bli så mye angst, så mye smerte, så mye mørke, så mye død. Likevel ble det som en overskrift av håp. Noe å leve på, noe å kjempe for, noe å se fram mot. Og 8.mai 1945 kunne flagget heises igjen. Samlingen her er i respekt og ære, en takk til de som holdt hodet kaldt og hjertet varmt i kampen for frihet og menneskeverd.
Så er vi her. 75 år senere feirer vi friheten igjen. 17.mai 2020. Helt annerledes i år. En helt annen trussel enn den gangen har veltet om på så mye, deriblant 17.maifeiringen. Renslighet og avstand har blitt den nye måten å vise samhold og omsorg på. Et samlet samfunn har mobilisert seg i kampen for livet. Mottoet er: «Det skal gå bra!» Selv om vi vet så alt for godt at ikke alt har gått eller kommer til å gå så bra, så gir det et håp, en overskrift, en appell i denne underlige tiden. Det skal gå bra!
Takk til handlekraftige og kreative politikere og helsemyndigheter, både nasjonalt og lokalt. Takk til alle som har måttet yte en ekstra innsats, tatt mer ansvar, jobbet mer, ja, og takk til de som har måttet holde seg i ro. Og de som har båret urimelige økonomiske byrder. Takk til de gamle, de ensomme, isolerte, takk til barna som ikke har fått leke og lære på samme måte som før, takk til ungdommen, takk til russen, takk til alle. Felles for oss alle er at vi har måttet være kreative og løsningsorienterte og hatt som mål at det skal gå bra. Og det skal gå bra, med kreativitet og handlekraft. Kanskje er det noe å ta med seg videre. Lære av. Kreativiteten. Handlekraften. For eksempel når den svenske miljøaktivisten Greta igjen roper ut: «Our house is on fire/ Huset vårt brenner…» Men det må bli en annen appell. Brennende aktuell, -den også. Men i dag:
«La ikke hjertet bli grepet av angst», «det skal gå bra!»
Gratulerer med dagen!