Når jeg ser tilbake på de siste mange årene, har den stille uken (dagene fra Palmesøndag til påskeaften) og påsketiden ofte blitt ganske annerledes enn planlagt eller tenkt på forhånd. Noen ganger på grunn av personlige ting. Andre ganger på grunn av ytre ting. Som pandemi og stengte kirker. Eller krig i verden ... Livet er mye forskjellig, og ofte ikke til å planlegge som man gjerne ville eller trodde..
Men påskens tekster holder seg forunderlig aktuelle likevel. Gjennom ulike tider og faser. Gjennom skiftende sinnsstemninger og verdensbilder. Lys og mørke og fellesskap og svik og liv og død og sorg og kjærlighet og håp og tvil og tro ...
Vi vet ikke sikkert hva de neste dagene og ukene vil bringe heller. Men vi kan anta at vi i sum vil erfare hele registeret i år igjen ...
Om dere skal på fjellet eller være hjemme eller et annet sted, om dere skal gå på gudstjenester eller ikke, om dere skal være alene eller sammen med andre - jeg kan uansett virkelig anbefale å bruke litt tid på påskens fortellinger. Dag for dag. Og kjenne etter på stemninger og relasjoner og livserfaringer, og se om tekstene kan være med på å åpne seg inn i våre egne liv. Og kanskje vekke både gjenkjennelse og håp? Slå opp i din egen bibel, eller finn kirkeårets tekster dag for dag HER.
I 2009 var jeg på retreat i påsken, og brukte mer tid enn vanlig på nettopp en slik fordypning. Den fordypningen resulterte i en sonettkrans, som jeg delte på hjemmesiden for noen år siden (et av korona-årene). Kanskje noen vil ta den med inn i de ulike dagenes fordypning. I tilfelle kan den leses HER.
Etter at jeg ble prest har jeg sluttet å ønske noen "god påske" noe særlig før påskedag. Men jeg ønsker for oss alle at fortellingene og mysteriene vil åpne seg for oss gjennom dagene og ukene som kommer, og at vi kan ane at det er sant at "lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det" (Joh 1,5 - mitt desiderte yndlingsbibelvers)