Godt nytt år - med fredshåp!

2023 har gitt utallige gaver - både i og utenfor menigheten vår. Nye liv. Kjærlighet. Håp. Tro. Og masse frivillighet og gode fellesskap. Bare i desember har nærmere 7000 mennesker kommet til kirken. Frivillige og ansatte , samt eksterne ressurser har åpnet det vakre rommet i utallige sammenhenger. Og mennesker har strømmet til. Med sine liv. 

Det er mye å takke for. Men det er også mange som har kjent på et alvor det siste året.  Og bekymring. Over økonomiske utfordringer. Over klimakrise. Over kriger omkring oss.  Over konflikter som eskalerer. Over verdensledere som bidrar til å spisse fronter. Og over en verden som synes å tillate at barn og unge liv ofres på de voksnes altere.

Jeg tenker på Arnulf Øverlands gamle og velkente ord: «Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!» Og jeg rammes selv av ordene. Vi er mange som langt fra tåler inderlig vel. Men som likevel ikke alltid vet hva annet vi kan gjøre enn å sitte trygt i våre hjem og si "det er sørgelig, stakkars dem" ...

For meg har det vært sterkt å følge med på flere av menighetene i Betlehemsområdet den siste tiden. Og selv om det iblant nesten ikke er til å bære hvor mye smerte som for tiden råder i den byen der Jesus en gang ble født som et lite barn av lys, har jeg samtidig følt meg styrket og næret av den troen og det håpet som fortsatt skinner som nettopp et lys fra Betlehem og områdene rundt.

 

Legger ved en jule- og nyttårsbønn fra prest Ashraf Tannous i Beit Jala:

"From under the rubble in Gaza, from the sad and besieged Bethlehem and West Bank, we still believe in the miracle of the incarnation of Jesus. we still hope and believe that no matter how dark and Lind the night is, the sun will rise in the next morning. Therefore, we are still able to wish you a merry Christmas and blessed new year"

(bildet er hentet fra en installasjon ved Betlehem før jul: Christ in the rubble)

 

I Asker kirke har vi gjennom julen og nyttårshelgen voktet en fredsflamme fra Betlehem (et lys som reelt har beveget seg fra lykt til lykt og land til land og spredd seg til store deler av verden). Jeg har fortsatt en flamme hjemme hos meg, og deler den gjerne hvis noen vil ha (jeg bruker gravlykter, og tenner den ene lykten etter den andre med dette lyset).

 

La oss ta med oss lyset - fysisk, og/eller i hjertene våre - gjennom 2024. Og dele det på alle de måter vi kan!

 

Med ønsker om FRED - i og mellom alle mennesker. Hva enn vi tror på - hvor enn vi kommer fra.

 

"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet" (Joh 14,27)

Det fulle håpsbildet av palestinske Sliman Mansour, ser ut som dette (hovedbildet måtte dessverre tilpasses en spesiell ramme):

BOKSIRKEL: Jeg har skrevet om det før, men vil igjen fortelle at vi er noen som møttes i desember og som skal møtes igjen 16. januar, for å snakke om boka til Munther Isaac (som er prest i den lutherske kirken i Betlehem): "På den andre siden av muren":  Ta gjerne kontakt om du ønsker å være med neste gang.