I prekenteksten pinsedag leses blant annet i år fra Johannesevangeliet: ««Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd.»
Ånd og pust hører språklig sammen på alle de språk jeg kan og kjenner til, tror jeg. Vi innånder og utånder på norsk. Pneumatos heter ånd på gresk. Pneumatologi er læren om Den hellige ånd. Og i medisin er pnevma en forstavelse til begreper som har med lungene å gjøre.
Vi puster hele tiden. Hele livet. Har gjort det siden vi ble født. For hvert åndedrag tror jeg ånden virker i oss. Det betyr imidlertid ikke at vi alltid merker det. Disiplene trengte at Jesus åndet på dem, i det han ønsket dem fred. Også vi trenger kontakt. Også vi trenger ordene om fred. Også vi trenger kanskje å kjenne - eller minnes om - at vi ikke bare puster, men at vi "åndes" på for hvert eneste åndedrag (det ligger i ordet selv).
Det er mange steder å hente inspirasjon. I bibelen. I salmeboken. I poesien. I naturen. I fellesskapene. Og ikke minst i kirken:
I Asker inviteres vi til høytidsgudstjeneste pinsedag kl. 11.00 og yogagudstjeneste kl. 20.00 samme dag. Vel møtt!
For ytterligere inspirasjon kan jeg anbefale Tanum menighets pinsefestival: DYPE ÅNDEDRAG. I den forbindelse skal jeg også selv, i samarbeid med Tord Gustavsen lede en meditasjon i Snarøya kirke pinseaften kl 17.30. Vel møtt!
Sammen med ønsker om en velsignet pinsehøytid, vil jeg dele en bønn, formulert av den svenske teologen K. G. Hammar:
Blås på oss Gud. Du som er ånd og vind. Du som er ugripelig og ubegripelig, men som griper tak i oss og vil forandre oss. Gi oss mot til å slippe taket i oss selv. La oss bæres av inspirasjonens vind som vil gjøre oss til medarbeidere av din evige vilje, av den begeistringens vind som vil gjøre oss lik Jesus, din sønn, vår veiviser og medvandrer. Blås på oss, Gud!