Vi er mange som er rystet denne tiden. Som daglig rystes. Over terror og krig i midtøsten. Og en tilsynelatende grenseløs nød som aller mest rammer uskyldige sivile. Og da særlig barn.
I ulike sammenhenger har jeg i det siste hentet frem hans Børlis dikt "Det gråter et barn". Og det er lett å gråte med. Og å vende blikket mot himmelen og spørre seg om det reelt finnes en Gud av nåde og kjærlighet.
Hvordan møter vi det vonde? Hvordan står vi sammen som mennesker når livet er på det vondeste (enten vi står med vår egen sorg og smerte eller lider med nøden langt unna)? Hvordan kan vi finne håp og livsmot? Er troen til hjelp? Kirken? Menighetslivet og fellesskapene?
Jeg har ingen endelige svar, men jeg tenker at vi ikke kan være kirke, uten å forsøke i hvert fall. Uten å forsøke å snakke sant om livet også når det ikke er til å bære. Og forsøke å støtte hverandre, og støtte oss på hverandre. Og gi av det vi har. Og rope ut om urett. Og tenne lys når vi eller noen famler i mørke. Og å fortsette å klamre oss til troen på Guds nærvær inn i alt som er. Og peke på strimer av lys. For de finnes der også. Og kanskje blir de aldri tydeligere enn når mørket truer. Som lysene på kirkegården Allehelgensdag. En dag vi har lange tradisjoner for nettopp å møtes med den sorgen og smerten vi hver i sær bærer på, og la minnene og lysene få skinne med kjærlighetenes lys inn i mørket ...
Verdens kirker har til alle tider åpnet dørene for mennekser i sorg og glede. Og sånn skal det fortsatt være. I Asker menighet er det mye som skjer for tiden, noe nyhetsbrevet av i dag vitner om, og det er mitt håp at både troen og fellesskapene og aktivitetene og konsertene og gudstjenestene kan fungere som noen slags ankerfester som kan bidra til å holde oss fast til både tro og håp og kjærlighet, når det trengs. Gjennom alle slags dager.
I tillegg til det som står om forskjellige aktiviteter i nyhetsbrevet 24/10 og i kalenderen, vil jeg her trekke frem tre forskjellige møteplasser de neste ukene. Møteplasser som på ulike måter inviterer oss til å gå i dybden (i håp om både lindring og trøst og utvidede perspektiver):
- Søndag 29. oktober er det bots- og bønnedag, og vi inviterer til gudstjeneste med nattverd og skriftemål, med rom for selvransakelse og fordypning - i nådens lys.
- 5. november markerer vi allehelgensdag med både formiddagsgudstjeneste og minnekonsert. På minnekonserten tenner vi lys og leser navn på de døde fra året som har gått. Alle ervelkomne, men de som har mistet noen det siste året er spesielt invitert.
- Lesesirkel og samtaler omkring boken "Den andre siden av muren", skrevet av den palestinske presten Munther Isaac.
"Lysenes Gud, kjærlighets kilde, stjernenes skaper, jorden er din./ Fred er din vei, Gud, du som tilgir, og som lar vann forvandles til vin./ Omskap oss, Gud, vis verden nåde, gi oss forvandlingens kraft fra deg/ Gi oss forvandlingens kraft fra deg." (fra salme nr. 727 i Den norske salmebok)