Det er hemmeligheter skjult i kirkegulvet. Ved 100-årsjubileet for kirken ble tregulvet erstattet med kalksteinheller med mange hvite, slanke kremmerhuslignende partier. Vi må tilbake til perioden 444 til 488 millioner år før vår tid for å finne svar. Da lå det som ble Norge, syd for ekvator, og var et tropisk grunt havområde.
Dette havet yret av liv, bl.a. med trilobitter, blekkspruter, svamper, sjøliljer, graptolitter og alger. Blant disse var blekkspruten med det flotte navnet «orthoceras» (=rett horn). Den kunne etter hvert få et hus (et ytre skall) helt opp til ca. 9 meter langt, selv om de fleste kun ble mellom 0.5 til 1.5 meter. Blekkspruter har fangarmer og er rovdyr. Det er skallene etter disse som representerer de hvite kremmerhusene.
Gulvet veksler mellom mørkere og lysere partier. Det skyldes at for dyrene som levde der, var kalkslammet på havbunnen både et matfat og et sted å grave seg ned i for å beskytte seg mot rovdyr. Kalkslammet ble da rørt om slik at det dannet seg et mønster med mørkere og lysere partier.
Geologen Dirk van der Wel forklarer mer i videoen. For best mulig kvalitet på filmen, trykk på innstillinger (tannhjulet) og velg høyest mulig kvalitet.