Da gamle Asker kirke brant i 1878 ble altertavlen reddet, men ødelagt. Den ble oppbevart på gårder i Asker før den ble flyttet til Norsk Folkemuseum. Den kom tilbake til Asker kirke i 1930, etter omfattende restaurering ved Folkemuseet.
Altertavlen var en gave fra allmuen og sokneprest Søren Michelsen Schumacher tidlig på 1700-tallet. Den sto ferdig i 1724. Arbeidet ble utført av treskjærerne Lars Sivertsen og Johan J. Schram etter modell fra Oslo domkirke.
Et frodige løvverk i etterlikning etter bladene på akantusplanter, sprer seg med kraftig vekst rundt figurene i tavlen. Nederst vises Jesu siste måltid med sine disipler, over den er korsfestelsen, og øverst står den seirende, oppstandne Kristus. I hjørnene over nattverdscenen ligger to kvinneskikkelser som representerer Loven og Evangeliet.
Den liturgiske funksjonen blir tydelig når presten leser innstiftelsesordene til nattverden. Da blir de som kneler ved alterringen, billedlig talt, forenet med Jesus og apostlene som sitter overfor dem.
Alteret er sokkel for altertavlen. Alteret i Asker kirke er en enkel, rektangulær kasse med plate på. På alteret er det lys og utstyr til gudstjenesten, på en fin duk. Les om dette og forhenget til alteret (antependiet) i oppslaget om kirketekstilene.