Da Alexander Lange ble soknepresti Asker i 1839 fant han kirkegården i «afskyelig» stand. Han satte i gang en skikkelig fornyelse. Veier og steingjerder ble anlagt. Konfirmantene var med å plante lindetrær. «... flere og flere ordentlige Kors og pene Gravstene reiste sig efterhaanden og Alt fik et sømmeligt og hyggeligt Udseende».
Hans Gude malte i 1854 et bilde som viser kirkegården sett fra vestenden av kirken i retning mot prestegården. Her vises også en ny gravstein. Den er reist over graven til Christine Castberg, Langes kone, som døde i 1851.
Rundt kirken var det avsatt areal til hver gård. Det kunne markeres med lave gjerder eller murer. Fra 1950-tallet skulle kirkegårdene ha grønt gress og blomster. Gravsteinene skulle holdes innenfor visse mål. Kirkegården skiftet karakter ved at gjerder ble revet og gravsteinene ble mer like. Den framsto da som en samlet hage.