Jeg savner fellesskap! Jeg savner fellesskap med andre skikkelig!
Dagens bibeltekst står i Romerbrevet 14, vers 7-9: For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. 8 Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til. 9 Det var derfor Kristus døde og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde.
Det fikk meg til å tenke på hvor voldsomt jeg savner det å være sammen med andre. Jeg er skapt til å være sammen med andre, til å være på jobb sammen med barn og unge, til å være til nytte, og når vi nå er mest hjemme, og jeg den siste tiden bare har kunnet være hjemme, så kjenner jeg hvor mye jeg savner det å være sammen med andre fysisk. Det er ikke det samme å se hverandre på pc’en, ipaden eller mobilen. Det er jo selvfølgelige bedre enn å ikke se andre i det hele tatt, men det å fysisk være sammen er noe helt annet.
Jeg tenker også på de som dør i denne tiden, og som kanskje må dø alene. Det kan ikke være lett, men denne tanken er så deprimerende at den må jeg legge vekk ganske kjapt, for ellers blir jeg altfor lei meg.
Det å oppleve at alle følelser blir forsterket i denne tiden, er ikke så rart. Det tror jeg er helt naturlig, rett og slett fordi vi ikke gjør alt det som vi før pleide å gjøre, får snakket med andre om de tankene vi har i hodet vårt og sparret med noen. Vi er ikke sammen med alle de vi før var sammen med og hverdagen vår har blitt en helt annen. Ikke rart da om gleden blir større, sorgen blir større, sinnet blir større, fortvilelsen blir større, ja, alle følelsene tar rett og slett større plass, og vi må la dem få ta større plass også, men vi må øve oss på å legge vekk følelsene, og særlig de vonde følelsene. Det blir for vanskelig om vi dveler ved dem for lenge, så la oss tenke på noe fint i stedet!
Å være skapt er å være felles-skapT, sa Per Fugelli en gang. Skapt til fellesskap – med Gud, med hverandre og med alt som lever. Å være fellesskapt er å være satt inn i en sammenheng som er større enn meg selv og mitt liv. Å være fellesskapt betyr at jeg avhenger av fellesskapet og fellesskapet av meg. At jeg har ansvar for å ta vare på mennesker, dyr, natur og miljø. Og at jeg skal kunne forvente at andre gjør det samme.
Så dere altertavlen jeg la inn som illustrasjon på facebooksiden for dagens samling? Det er altertavlen i en ungdomskirke i København. Kunstneren som fikk oppdraget om å lage denne altertavlen har skrevet GOD IS LOVE med grafitti, og om du leter godt etter i altertavlen står det også på dansk og arabisk. Gud er kjærlighet. Og vi er skapt. Det er et bra utgangspunkt. Gud ønsker fellesskap med oss, både vi som lever, men også de som er døde. Om vi klarer å huske på det at Jesus døde for oss i påsken og at han ønsker fellesskap med oss, så blir vi kanskje ikke så alene, og sammen kan vi be for at vi skal takle vår nye hverdag, og ikke minst at vi snart kan møtes igjen tilnærmet normalt slik at vi både kan ha fellesskap med Gud, men også hverandre!