Nettprestene er å treffe på nettkirken.no, og inviterer deg til å snakke om livet på mail og chat. Totalt er det åtte prester, fire av dem er ansatt i Sjømannskirken, de fire andre er i menighetstjeneste i Den norske kirke. Nettprestene er tilgjengelige på chat to timer hver dag.
- Vi annonserer klokkeslett på nettsiden, slik at folk vet hvilken prest de kan møte når. Da chatter vi med enkeltpersoner, som oftest flere på en gang. Vi har hver enkelt i egen fane. De ser ikke hverandre. Ofte chatter vi med samme menneske i to timer og gjerne mange ganger, sier nettprest Pernille Astrup til kirken.no.
- Vi blir kjent med mennesker over lang tid og bygger relasjon på nett. Utover å være tilgjengelig på chat, kan vi nås på mail hele uken, sier hun.
- Og vi svarer på nye mailhenvendelser innen 24 timer, forteller nettprest-kollega Knut Nåtedal.
Ekte møter som gjør dypt inntrykk
Knut og Pernille er ikke i tvil om at det er svært meniningsfullt å være nettprest.
- Selv om det kan virke som vi sitter langt unna, så kommer vi veldig nær mennesker i ulike vanskeligheter eller kriser. Vi kan snakke åpent om livet slik det har blitt, og jeg erfarer at dette med tro også faller på plass som en veldig naturlig del av samtalene. Det er de personlige møtene som gir aller mest tilbake, og vi erfarer også at vi blir verdsatt og brukt på en veldig fin måte, forteller Knut.
- Det beste med å være nettprest tror jeg må være den ekstreme tilliten vi gis og de utallige møtene med enkeltmennesker. Svært mange av dem vi snakker med forteller at de deler sine hemmeligheter for første gang. Møtene på nett er overraskende ekte og gjør dypt inntrykk. Jeg erfarer igjen og igjen at der hjerter møtes, vekkes håp. Ofte blir møtet med oss et første skritt i retning av å åpne seg for andre, forteller Pernille.
Hun har flere eksempler på at unge får mot til å gå videre med problemene sine etter en chat med henne.
- Ofte lar ungdom som lever med vold eller overgrep, meg få være mellommann overfor andre voksenpersoner som kan hjelpe dem der de er. Vi erfarer igjen og igjen å slippes bakenfor de barrierer som skam skaper i menneskers liv. Egen skam har ofte en langt høyere terskel enn noen kirkedør.
Å trå på hellig grunn
Pernille mener at et møte på nett ikke kan erstatte et møte ansikt til ansikt, men at chat og mail ofte er en erstatning for ingen møter i det hele tatt.
- Vi er jo ekte mennesker vi som er nettprester og møter våre konfidenter med oss selv, våre liv, vår kunnskap, vår tro. For mange er det viktig å erfare at vi «tåler» dem og deres fortelling. Da kan kanskje også andre tåle. For meg er det en opplevelse av igjen og igjen å trå på hellig grunn. Det er viktig at kirken er på de arenaer der folk er. Slik tenkte jeg før jeg fikk jobb i Nettkirken. Først etter å ha begynt forsto jeg hvilke rike møter nettet legger til rette for, sier hun.
Knut mener at det er viktig med nettprester fordi folk er på nettet. Mange synes også at de uttrykker seg bedre skriftlig enn ansikt til ansikt. I tillegg mener han at mange har en kristen tro uten at de samtidig oppgir at de tilhører noe bestemt kristent fellesskap.
- Menigheter er viktige, men hva med alle de som enten leter etter et fellesskap, eller ikke finner seg til rett i det lokale tilbudet? Vi kan hjelpe folk å finne seg et kristent fellesskap, men like ofte handler arbeidet vårt om å møte folk i deres undring, sorg og tanker. Nettkirken bekrefter på en dyp og fortrolig måte at det er mange mennesker som bærer dype sår med seg i livet, lengsler og tabuer som de ikke finner noe sted å ta fram, annetenn helt fortrolig, uten å vise ansikt. Det «rommet» kan vi tilby i Nettkirken! sier han.