Johannes evangelium, kapittel 20, vers 19:
”Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere!”
Vi hører om frykt og stengte dører. Disiplene var redde. Kanskje ville de romerske soldatene komme og ta dem med seg – kanskje ville de lide den samme skjebne som Jesus, ende sitt liv på et kors…
Vi kjenner igjen at det er mye som kan gjøre oss redde og engstelige. Noen er redde for å dø, mens noen synes det å leve er vanskelig. Vi lever i urolige tider – noen frykter krig og noen erfarer den smertelig på kroppen.
Vi skal nå feire påske. Vi skal høre om Jesu vei til Jerusalem for oss – han led, døde og sto opp for vår skyld.
Påskedagen handler om EN VEI UT AV FRYKTEN.
Den samme dagen som han var stått opp, kom Jesus.
Han gikk gjennom den stengte døra og sto midt iblant sine venner.
Påskedagen handler om at Jesus kan og vil gå gjennom stengte dører.
Om døra er stengt på grunn av frykt, sorg, bitterhet eller skuffelser.
Jesus kan og vil gå gjennom stengte dører!
Han kan vise oss en vei ut av det som binder og holder nede.
For mange er døden som ei stengt dør, noe endelig og ugjenkallelig.
Vi har lett for å skyve tankene om å dø fra oss, vi vil heller leve her og nå.
Det skal vi også gjøre – vi skal gripe dagen når den er der.
Men, påska forteller at Jesus har gått gjennom døra inn til døden.
Han beseiret synd, død og djevel for vår skyld. Vi synger om det i den kjente påskesalmen Påskemorgen slukker sorgen:
Bøtt er brøden, død er døden,
død er døden som syndens sold.
Påsken viser vei til en fred som varer i liv og død.
Den oppstandne Jesus går gjennom stengte dører og sier: Fred være med dere!
Påskeandakt av sokneprest Gunstein Vetrhus.