Hovedutvalget har jobbet på oppdrag fra Kirkerådet for å utrede en ny organisering av Den norske kirke. Rapporten Samhandling i en selvstendig folkekirke gir et grunnlag for videre arbeid med ny kirkelig organisering.
– Jeg vil rette en takk til hovedutvalget for rapporten. De har gått grundig inn i de spørsmålene Kirkerådet ga dem i mandat å utrede. Nå skal Kirkerådet og Kirkemøtet behandle dette videre. Vi har fått et godt grunnlag for den beslutningsprosessen vi skal inn i, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum. – Den nye trossamfunnsloven utgjør en ny ramme for arbeidet med å finne frem til en organisering som støtter opp om vårt oppdrag som kirke. Ingen beslutninger er tatt enda. Vi skal lytte nøye til høringen og bruke den tiden vi trenger på denne prosessen.
Felles utøvelse av arbeidsgiveransvar
I dagens organisering er menighetsprestene ansatt nasjonalt, mens andre ansatte, for eksempel kirkemusikere og kirketjenere, er ansatt lokalt. En ordning som gir felles utøvelse av arbeidsgiveransvar, har vært et mål for Kirkemøtet siden 2005. I utvalgets mandat er det presisert at man skal undersøke løsninger knyttet til prostinivået, mellom det lokale soknet og bispedømmet. Utvalget leverer nå sine anbefalinger ut fra dette.
Hovedutvalget står sammen om at prostifellesråd vil være en god løsning for kirkens fremtidige organisering. Utvalget har ulikt syn på hvilke modeller for arbeidsgiverorganisering og daglig ledelse som vil fungere best i en slik ordning. Rapporten gir derfor en beskrivelse av tre mulige modeller for arbeidsgiverorganisering og daglig ledelse.
– Organisering av kirken er ikke et mål, men et virkemiddel
Hovedutvalgsleder Morten Müller-Nilssen understreker at rapporten gir retning og redskaper for å komme videre i spørsmålet om kirkens organisering.
– Organisering av kirken er ikke et mål, men et virkemiddel for å skape best mulig rammer for de mange som trenger kirkens liv og arbeid i lokalkirken, sier Müller-Nilssen.
Utvalgslederen forteller at det er ulike syn innad i utvalget på sentrale problemstillinger, slik det også er ellers i kirken. – Det er en styrke ved vår rapport at ulike løsninger blir grundig vurdert. Da får høringsinstansene så mye informasjon som mulig, og Kirkemøtet får det beste mulige utgangspunkt for å fatte en beslutning.
Hovedutvalget har vært opptatt av å finne løsninger som kan fungere ulike steder av landet. – Organiseringen må være fleksibel og gi mulighet for lokale tilpasninger. Organisering og ledelse må passe både i områder med store geografiske avstander, og i mer tettbygde områder, sier Müller-Nilssen. – Samtidig er vi én kirke, og vi kommer med flere forslag som kan sikre tilstrekkelig likhet og sammenheng i hele det nasjonale trossamfunnet.
Ser frem til gode diskusjoner
– Hovedutvalget gir med sin rapport et godt utgangspunkt for gode og konstruktive diskusjoner i kirken når saken skal ut på høring, sier kirkerådsleder Raaum. – Det viktigste er ikke strukturen i seg selv, men at den understøtter vårt felles oppdrag som kirke, til beste for folkevalgte, ansatte, frivillige og medlemmer.
Rapporten skal behandles på Kirkerådets møte i mai, før saken etter planen skal ut på høring. Målet er at Kirkemøtet i 2022 skal fatte et prinsippvedtak om Den norske kirkes fremtidige organisering.