Fastetiden i kirken

Fasten er en tid til bønn, rette oppmerksomhet mot Gud og medmennesker. Les mer om fastetradisjonene våre og fastetiden i kirken her.

Foto: Caroline Roka

Hva er faste?

Fasten er periode i kirkeåret. Perioden er en tid for bønn, rette oppmerksomhet mot Gud og medmennesker. I dag finnes det mange måter å markere fasten på.

Fastetiden er en tid for forberedelse til påsken – da Jesus døde og stod opp fra de døde.

De 40 dagene fasten varer, er også en påminnelse om Jesu 40 dager i ørkenen, der djevelen forsøkte å friste Jesus tre ganger. 

Når er det faste?

Fastetiden i Den norske kirke er en periode på 40 dager, som starter på askeonsdag. Perioden varer frem til og med påskeaften. Søndagene i perioden regnes ikke som fastedager.

Fastetidens tidspunkt hvert år avgjøres av når det er påske. Påsken er bestemt av hvordan vårjevndøgn og fullmåne faller i forhold til hverandre. Derfor varierer tidspunktet for fastetiden fra år til år.

Fastelavn kommer før fastetiden begynner.

Kvinne som leser i bibelen

Hvordan faster man?

Å faste har tradisjonelt handlet om å avstå fra mat og drikke i perioder. I vår tid er fasten først og fremst en tid for stillhet og meditasjon, som forberedelse til påskehøytiden.

Forberedelsene handler om å rette oppmerksomheten mot Gud. Fastetiden er en tid for øvelse: skjerpe sansene, lydhørheten, få øye på ditt eget liv, menneskene rundt deg, og Gud.

Helt fram til 1800-tallet fulgte mange fastetradisjonen med å avstå fra mat og drikke i Norge. Selv om folk fastet fra mat og drikke i Bibelen, er det ikke så utbredt å faste fra mat og drikke i dag. En moderne utgave av fasten kan for noen være å ta en pause fra andre ting: som fra sosiale medier eller fra å spise kjøtt.

Tente lys i en kirke

Hva handler bibeltekstene i fastetiden om?

Bibeltekstene i fastetiden handler om åndskamp, strid og om utholdenhet i troen. Finn alle bibeltekstene for fasten og resten av kirkeåret på bibel.no.

Valg av tekster har sammenheng med fastens opprinnelse som en forberedelsestid for dem som skulle døpes påskenatt. De skulle leve i faste og bønn i innføringsperioden, og skikken med faste og bønn ble etter hvert overtatt av hele kirken.

Hva er fastelavn?

Fastelavn er festdagene før fastetiden begynner. Fastelavn er de tre dagene før askeonsdag. Fastelavn kommer av det nedertyske ordet for «kvelden før fasten».

Når det er fastelavn er det vanlig å feire karneval, både i kirken og andre steder. Andre fastelavnstrasisjoner er å pynte med fastelavnsris (bjørkeris pyntet med fjær eller bånd) og å spise fastelavnsboller med krem og syltetøy.

Pynting av fastelavnsris

Hvorfor tenner man regnbuelys i kirken i fastetiden?

Fastelysene er syv lys i regnbuens farger der tanken er at en skal tenne et lys hver søndag i fastetiden frem mot påske, altså litt slik som å tenne adventslys. Ventetiden kan brukes til refleksjon rundt urettferdighet, håp og måtehold.

Lysene har regnbuens farger, og kommer fra bibelfortellingen om Noahs ark. Da storflommen var over, lovet Gud at han skulle verne livet mot dødskreftene. For å gi Noah et synlig tegn på dette, satt Gud regnbuen på himmelen. Ved fastetidens slutt lyser derfor hele regnbuen mot oss, som et tegn på håp og at en ny begynnelse alltid er mulig.

Regnbuelys og -bønner er et pedagogisk materiell som Kirkens Nødhjelp har utviklet til bruk i fastetiden. 

Kubbelys i alle regnbuens farger tennes i kirken.

Hva har blåmandag og fetetirsdag med fasten å gjøre?

Mandagen før askeonsdag kalles blåmandag. Blåmandag kan være en dag man tar fri, en dag etter en fest, og en tradisjon forteller at man dekket til alterbildene i kirken med et blått klede eller en lukket igjen alterskapene. Det ble stående slik frem til første påskedag.

Tirsdagen før askeonsdag kalles fetetirsdag. Fetetirsdag skulle man tradisjonelt fete seg opp og være god og mett før fasten starter. Noen steder har spesielle matretter de spiser denne dagen. I England kalles dagen pannekaketirsdag.

Hva er askeonsdag?

Askeonsdag er første dagen i fastetiden. Navnet askeonsdag stammer fra flere gamle skikker. Blant annet er det en skikk beskrevet i Det gamle testamentet i Bibelen, der sørgende strødde aske på hodet, som tegn på deres sorg eller anger. 

En annen skikk var at personer som hadde gjort alvorlige synder, gjorde offentlig bot fra onsdag før faste. Synderne kledde ble overstrødd med aske. Deretter ble de som gjorde bot drevet ut av kirken, og ble tatt opp igjen i fellesskapet på skjærtorsdag. Slik er det ikke lenger.

I dag er det en sterkere forståelse i kirken av at vi alle trenger å gjøre bot hver dag. Ikke minst gjelder det i luthersk sammenheng. 

Gutt som tegnes med kors i pannen. Korset er tegnet med aske Illustrasjonsbilde: Myriams-Fotos/Pixabay

Hvordan markeres askeonsdag i kirken?

I dag er det mange som har gudstjeneste på askeonsdag. Da er det vanlig at gudstjenestedeltakerne får tegnet et kors i pannen av støv, mens liturgen sier:

Kom i hu menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv. 

Askekorset blir her et synlig tegn på livets forgjengelighet, og menneskenes behov for å angre sine synder og gjøre bot.

Den norske kirke har også bønner knyttet til ulike dager i kirkeåret – Dagens bønn. Denne bønnen hører til askeonsdag:

Barmhjertige Gud, du kan sette oss fri fra synd og forgjengelighet. Vi ber deg:
Lær oss å holde faste slik du vil. Gjør oss utholdende i bønnen, trofaste i kjærligheten og helhjertet i kampen for rettferd.
Gi verden håp ved Jesu Kristi kors, han som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

Kontaktinformasjon for

Nordre Hurum menighet

Postadresse:
Postboks 14
3431 Spikkestad

Besøksadresse (ved avtale):
Teglen
Spikkestad kirke og kultursenter
C.A. Johansens plass 1
3430 Spikkestad

 

Redaktør: Daglig leder

Organisasjonsnummer:  976 990 323  

Bankkontonr.:  2240 30 51113  

Vippsnr.: 72037  

Telefon sentralbord: 66 75 40 90

Telefontid:

Mandag - fredag 09.00 - 15.00

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"