Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Hva er en gudstjeneste?

LITT OM GUDSTJENESTEN

Hva er en gudstjeneste?

En gudstjeneste er en samling der mennesker møter hverandre og sammen trer fram for Gud. Gudstjenesten er en mulighet til å møte Gud i fellesskap med andre.

En vanlig hovedgudstjeneste foregår på søndag eller en helligdag vanligvis kl.11. Den har fem ledd: samling, ordet, forbønn, nattverd og sendelse.

Hva er liturgi?

Liturgi er gresk og betyr offentlig arbeid. Det brukes om programmet i en gudstjeneste. Liturg er den som leder programmet, som oftest er det presten. Medliturg er en som assisterer presten

Hva er en menighet?

Menigheten er de som kommer til gudstjeneste. Kirke er et gresk ord som betyr Herrens hus. Det er litt over 100 000 søndager (2000 år) siden den første pinsedagen. Alle disse søndagene har kristne samlet seg til gudstjeneste.

 Barn i gudstjenesten. Barn hører hjemme i gudstjenesten. Vi har to særskilte tilbud: Tegnekrok i Mariakapellet og/eller søndagskole på søndagsskolerommet. Vi ønsker at barn og familier skal få et tilrettelagt tilbud og at barn får lære å kjenne Jesus og bibelens historier. Søndagsskolen startet etter dåpshandlingen (hvis det er dåp) og før prekenen. Når søndagskolens opplegg er ferdig, kan barna gjerne komme tilbake til gudstjenesten og bli med på nattverden.  

 INNHOLD I EN GUDSTJENESTE

SAMLING

Preludium betyr forspill. Gudstjenesten starter som regel med det, og ofte er det en prosesjon samtidig.

Prosesjon (menigheten står) I inngangsprosesjonen går gjerne dåpsfamilier, presten og andre som bidrar med noe spesielt i gudstjenesten . Vandringen er et symbol på pilegrimers vandring. Pilegrimer går mot et hellig mål

Samlingsbønn (ved liturg) er menighetens bønn til Gud om at Han må åpne vårt sinn og hjerte så vi kan ta imot det han vil gi oss.

Syndsbekjennelse (alle) er en bønn til Gud om tilgivelse for våre synder – våre egne handlinger og fellesskapets frafall fra Gud.

Kyrie (synges av alle) er gresk og betyr Herre hjelp meg (ha barmhjertighet med meg)

Gloria (synges av alle) er latin og betyr ære. Vi takker for Guds godhet med en sang til Hans ære.

Dåp er et sakrament, en hellig handling. Når noen blir døpt blir de del av det som kalles Guds rike, de får den Hellige Ånd og blir medlem i kirken.

Salme kalles de sangene som synges på gudstjenesten. Salmene finner vi i salmeboka og numrene står på veggen i kirken.

Credo (stående, fremsies av alle) er latin og betyr Jeg tror. Denne bekjennelsen uttrykker det mest sentrale i den kristne tro. Det er to trosbekjennelser i bruk, den apostoliske (fra 400-tallet) og den nikenske (fra 325).

ORDET

Tekstlesing (ved liturg). Det leses vanligvis tre tekster fra Bibelen. En av dem er fra det gamle testamentet. Teksten som leses før prekenen er gjerne fra et av de fire evangeliene, Matteus, Markus, Lukas eller Johannes i Det nye testamentet.

Preken. I prekenen tar presten utgangspunkt i prekenteksten og viser hvordan den er relevant for oss i dag. Hensikten med prekenen er å skape tro, håp og handling. Prekenen varer vanligvis 15-20 minutter.

Kunngjøringer er beskjeder til menigheten om kommende arrangementer og lignende.

FORBØNN

Forbønn. Vi ber til Gud for kirken, for nærmiljøet og for verden.

Offer som også kalles kollekt. Menigheten gir penger til et godt formål.

NATTVERD

Nattverd er også et sakrament, en hellig handling. Ordet betyr kveldsmat.

Sanctus (synges av alle) betyr hellig.

Jesus etablerte (innstiftet) nattverden ved det siste måltidet før sin død. Innstiftelsesordene sies av presten

Vår Far (sies av alle). En bønn til Gud som Jesus formulerte.

Agnus Dei (synges av alle) betyr Guds lam

Under nattverden går de som ønsker det fram og får litt vin og brød. Brødet kalles oblat og er en liten hvit, rund kjeks.  I nattverden feirer vi fellesskapet med Gud og hverandre og får et synlig tegn på Guds nåde og tilgivelse. Nattverden er for alle

SENDELSE

Velsignelse. Presten løfter begge armene og lyser Guds velsignelse over menigheten.Ordene i velsignelsen stammer fra 4.Mosebok 6,24-26, og er lik den velsignelsen Aron lyste over israelittene under ørkenvandringen på vei til det landet Gud hadde lovet dem.

3x3 klokkeslag er til ære for den treenige Gud.

Postludium. Musikk til avslutning. Menigheten sitter.

 

MER OM GUDSTJENESTEN

Liturgiske klær

I en gudstjeneste går liturgen med liturgiske klær. Denne kappen kalles alba. Alba betyr hvitt. Hvitt er symbol på renhet. Prest, diakon og kateket har alle hvit kappe. Dåpsbarn og konfirmanter bruker også hvit kjole/kappe. Over albaen bærer presten også en stola. Dette er et bredt bånd som henger ned fra nakken. Når det er nattverd, bærerpresten også en messehakel. Messehakelen har ofte et kors på ryggstykket. Både stolaen og messehakelen har forskjellige farger (liturgiske farger).

Liturgiske farger varierer etter hvilken tid det er i kirkeåret. 

Fiolett er den liturgiske fargen i adventstida og fastetida.  Fiolett er en blanding av blått (himmelfargen) og rødt (kjærlighetens, blodets og ildens farge). Fiolett er tradisjonelt botens og alvorets farge. Fiolett brukes også i begravelser.

Hvitt er renhetens farge som brukes på Kristus-festene (juledag fram til 13. dagen og fra påskenatt fram til søndag før pinse). Hvitt brukes også på spesielle festdager, for eksempel Maria Budskapsdag og Alle helgens dag. Hvitt brukes også når vi feirer bryllup.

Rødt brukes først og fremst i pinsen og på martyrdager, for eksempel Olsok. Rødt skal minne oss Guds brennende kjærlighet, og om at vi skal ha brennende hjerter for en verden i nød.

Grønt brukes når det ikke er noen spesiell kirkeårsfest. Grønt står for vekst og modning. Troen skal vokse i oss.

De latinske navnene Gloria, Credo, Sanctus og Agnus Dei er brukt siden 300-tallet da Romerriket ble kristnet. Disse faste messeleddene brukes fortsatt over hele verden, både i katolske og protestantiske kirker. 

 

 

 

Kontaktinformasjon for Østenstad menighet

Besøksadresse/postadresse:

Østenstad kirke,

Gudolf Blakstads vei 40,

1392 Vettre

Kontoret er åpent hverdager kl. 9-16

Tlf. 66 79 99 60

Sentralbordet er åpent hverdager kl. 8.30-15.30

Kontonummer: 1620 30 85242

Organisasjonsnummer: 976986458

Givertjeneste: Vipps 15370, merk Gave

Daglig leder: Liv Ruud

E-post: lr356@kirken.no

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / Fjern kirken.no fra blokkert.

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"