Spikkestad er et ganske nytt kirkested. Siden mai 2018 har klokkene ringt utover Spikkestad torg og de nære omgivelsene, mens Røyken kirke har kalt folk til kirke i snart 800 år. Som følge av smittevernreglene og begrensningen av plasser i Røyken kirke er flere gudstjenester blitt flyttet til Teglen i 2020-21. Det har medført at klokkeklangen har lydt over Spikkestad oftere enn før.
Praksisen med klokkeringing fra kirkene er en gammel skikk i landet vårt med bestemmelser fattet ved kongelige resolusjoner. Kirkeklokkene kan brukes på ulike måter. Der hvor det er to eller flere klokker kan man variere med å bruke klokkene hver for seg og i et samspill. Når dette skjer i en ny del av soknet, slik som på Spikkestad i Røyken sokn, kan det være av interesse å informere litt om reglene for ringing med kirkeklokker.
Det vanlige mønsteret er at det på søndager ringes fem minutter med den store klokken fra kl.10 og kl.1030 og fem minutter før kl.11 med begge/alle klokkene.
Til jul, påske og pinse ringes høytiden inn på lørdag kl.17-18 og søndag kl.10-11 før gudstjenesten. Da kimes det med klokkene som uttrykk for fest og høytid. Kiming er en svakere ringelyd i et raskere tempo. Klokkene kan også benyttes i et program som veksler mellom å ringe og kime.
Den tredje måten er å klemte, som er en svakere ringing i et saktere tempo som benyttes ved begravelse og bisettelse eller andre sorgpregede hendelser.
Det er tre kirkeklokker i Teglen på Spikkestad. De to minste klokkene er overtatt fra Landfalløya kapell i Drammen som ble nedlagt som kirke mens Teglen var under bygging. Den tredje kirkeklokken er ny og tilpasset de to første. De tre klokkene er stemt i ulike toner (Bb, C og Eb) for at de skal klinge godt sammen. Når alle tre brukes sammen fremkommer et Gloria-motiv i samklangen, det vil si en lovsang med takk til Gud. Motivet kjennetegnes ved en stigende heltone etterfulgt av en liten ters.
I forbindelse med 10 års-markeringen for terrorhandlingene 22.juli 2011 skal det ringes med kirkeklokker over hele landet kl.12-1205 for å vise at kirken går i forbønn for alle som er berørt av denne hendelsen. Dette er en del av det nasjonale programmet denne dagen og viser at kirkeklokkene fortsatt i vår tid kan benyttes til å markere et større fellesskap.